- Demp ammepresset

[Estrella]

Er helt enig. Jeg fikk ikke ammet noen av gutta og Christian har klart seg like fint for det. Så stor og fin og frisk som han er.

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle1881250.ece

[Mams]

Jeg har ammet 2 barn forholdsvis lenge (9 mnd) og en i kort tid (3,5 mnd full amming og deretter begge deler i 1 mnd før det bare ble MME)
Og man er ganske så sårbar når man har små babyer og når man i tillegg ikke får til amminga så føler man seg mislykket.
Når rådene man får på Helsestasjonen indirekte sier sult ungen din så begynner man å lure.
Jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte gi tillegg, bare amme oftere. Jeg ammet både når barnet ville ha og når han ikke ville ha (dyttet i puppen hvr gang han var våken) alikevel hadde jeg et barn som veide 4,2 kg ved fødsel, ca 5 kg når han var 6 uker og som hadde gått ned til 4,4 kg når han var ca 3 mnd.
Prøvde i 2 uker til ca med å gi han pupp bare han glippet med øynene, eneste resultat var at han gnagde på puppe og den ble enda sårere.
(og han gulpet blod)
Da gav jeg min sønn MME i tillegg.
Hadde jeg vært førstegansfødende haddejeg kanskje hørt på Helsestasjonen og det tror jeg ikke hadde ført til noe posetivt, for noen oppfølging av vekttapet var det ikke, bare råd om å amme oftere......

Minsten hadde alvorlig astma som liten, og det jgorde jo ikke at sammvittigheten min ble bedre, men legen ved Strømmen Barnelegesenter sa tildels noe av det samme som kom fram i artikkelen. De første mnd var de viktigste.
Dette er en barnelege som er spesialist på astma/allergi o.l hos barn, så jeg regner med at hun ikke juger.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Når rådene man får på Helsestasjonen indirekte sier sult ungen din så begynner man å lure.
.

...Og da er det noe som sier meg at da er det vel noe som er alldeles galt med rådene som gis bl.a. fra helsestasjonen vel? Ikke tale om at jeg noen noensinne kom til å følge et slikt råd, men ja, jeg kan forstå at det kan skremme skiten av enkelte nybakte mødre som ikke vet bedre eller som tror på all galskapen som formidles dem.

Det er ikke et land i verden hvor ammehysteriet er så påtagelig som Norge, og heller ikke et land i verden hvor så mange ammer som i Norge. Allikevel er det ingen (som i absolutt ingen) forskning som viser at norske unger er friskere enn andre barn i verden, og heller ingen forskning som viser at norske unger er smartere, slik noe skremsel omkring amming også går ut på.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det er ikke et land i verden hvor ammehysteriet er så påtagelig som Norge, og heller ikke et land i verden hvor så mange ammer som i Norge. Allikevel er det ingen (som i absolutt ingen) forskning som viser at norske unger er friskere enn andre barn i verden, og heller ingen forskning som viser at norske unger er smartere, slik noe skremsel omkring amming også går ut på.

Akkurat dette her er jeg enig med deg i. Jeg har også ved flere anledninger etterlyst forskning om dette, er norske barn virkelig så mye friskere og mer intelligente enn andre barn? Så vidt meg bekjent finnes det ikke forskning på det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Når rådene man får på Helsestasjonen indirekte sier sult ungen din så begynner man å lure.

Jeg har fått de samme rådene og har absolutt ingen tiltro til kunnskaper om amming i det norske helsevesenet.

[Elin]

En bra, og for en gangs skyld, riktig artikkel om amming for nettopp slik opplever jeg ammehysteriet som råder i Norge (og forøvrig ingen andre steder i verden). Noen få mektige (les Gro Nylander) skremmer kvinnskiten av gravide og nybakte mødre og henviser gang på gang til WHO.

Jeg lovpriser en slik artikkel. HURRA!!

[Benzo]

En flott artikkel, håper den blir lest av mange gravide og nybakte mødre. Jeg fikk ikke til noe særlig amming med storesøster, ga meg etter 4-5 uker med helvete. Sa i fra til fastlegen på 6-ukerskontrollen at jeg ikke orket mer, og han ga meg full støtte og trøst. Han sa at ammepresset i Norge gikk på helsa løs til enkelte nybakte mødre som ikke fikk til ammingen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

En bra, og for en gangs skyld, riktig artikkel om amming for nettopp slik opplever jeg ammehysteriet som råder i Norge (og forøvrig ingen andre steder i verden).

Nåvel, jeg tror dette kommer mye an på hva slags jordmor og hva slags helsesøster man dumper borti. Jeg vil fortelle om "ammepresset" min venninne ble utsatt for på barselavdelinga på St. Olavs i Trondheim:

Hun hadde prøvd så smått å legge gutten til på egenhånd, og syntes da han fikk litt tak, selv om det ikke kom noe særlig med melk ut. Den hadde ikke kommet i gang enda. Senere kom en jordmor durende inn på rommet til henne, og uten å presentere seg, eller langt mindre spørre om det var greit, grep hun tak i gutten med den ene hånda og brystet til min venninne med den andre (min venninne var ikke det minste komfortabel med at en fremmed person bare uten videre tok tak i brystet hennes uten å spørre først om det var greit), og sa at "nå skal vi prøve å legge ham til". Han tok ikke tak med det samme, og jordmora sa, med et lite blikk på brystet hennes, at "dette kommer aldri i verden til å gå, ikke med de brystvortene der" (innovervendte). "Til nød med brystskjold". Så marsjerte hun ut igjen. Min venninne ønsket veldig å amme, så hun prøvde fortvilt litt til på egenhånd, men strevde. Ble usikker og anspent. Da kom en annen jordmor inn, kastet også et blikk på brystene hennes og hentet et brystskjold, med beskjed om at det kom til å være umulig uten. Med to ulike jordmødres uttalelser regnet hun med at de hadde rett, og mens hun prøvde med brystskjoldet kom ei tredje jordmor inn. Denne hadde (som den eneste) presentert seg først, også spurt om hvorfor hun brukte brystskjold. Min venninne sa at hun var blitt fortalt at brystvortene hennes ikke egnet seg. Denne jordmora kikket på brystene hennes og sa at det ikke var noe i veien med brystvortene hennes i det hele tatt, og hun spurte (faktisk) om det var greit at hun fikk prøve å legge ham til. Hun var rolig og forsiktig, og vips, så satt gutten fast. Min venninne fullammet i 6 mnd, og ammet totalt i ett år, uten problemer og uten noensinne å ta i et brystskjold igjen.

Min venninne, som ikke er norsk, men kommer fra ett av disse landene som er så velsignet befridd fra det norske "ammehysteriet" var sjokkert over hvor lite hun ble oppmuntret til å prøve å amme på barsel her. Hun sendte et klagebrev til sykehuset (dette var nemlig bare en i rekken av skandaler hun ble utsatt for på barsel, men det andre er ikke relatert direkte til amming), og ba om et møte med ledelsen, samt med den første jordmora som kom inn til henne. Den siste bare for å få gleden av å fortelle henne at hun hadde ammet uten problemer, til tross for det hun hadde fått høre, og advare henne om at hun ALDRI må si slik til en nybakt mor, for ei med litt mindre ben i nesa kan finne på å tro på henne når hun sier at det ikke kommer til å gå.

Da jeg selv slet med at jenta mi stod i en bue og nektet å ta brystet uten at jeg lå ned i et mørkt og stille rom, fra hun var 3-4 til ca 7 mnd, var det tydeligvis mye større problem for alle andre enn for meg at jeg måtte holde meg i nærheten av hjemme eller et annet sted hvor dette kunne oppfylles når det nærmet seg måltidene til jenta. De fleste skjønte ikke at jeg orket, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare sluttet å amme og ga flaske (som om hun ville ha det ... ), eller rett og slett grøt (for da de hadde babyer begynte man da med grøt i tomånedersalderen må vite, og det ble da folk av de barna også ), i stedet. Så hvis jeg hadde valgt å slutte hadde jeg hatt full støtte, både av helsesøster og alle andre rundt meg. Veldig mange innlegg i denne diskusjonen viser at flere har opplevd press eller oppmuntring i retning av å gi opp amming.

Jeg tror nybakte mødre er så sårbare og vare at uansett hvordan det gjøres og hva som sies så vil man føle press i en eller annen retning. Hvis 99 personer sier at det er helt greit å gi MME, og 1 sier at det er tøys at man ikke får til og amme, man må bare prøve litt hardere, så er det den ene man husker.

[Harriet Vane]

LilleMy:

Jeg fikk også høre at brystvortene mine ikke var brukandes (ammet i 9 mnd!) og min mor har makne og har ammet i nesten ti år...HVordan kan de bare slenge ut av seg slike kommentarer? Og det der med å klå på folk man ikke kjenner uten å spørre først?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg tror nybakte mødre er så sårbare og vare at uansett hvordan det gjøres og hva som sies så vil man føle press i en eller annen retning. Hvis 99 personer sier at det er helt greit å gi MME, og 1 sier at det er tøys at man ikke får til og amme, man må bare prøve litt hardere, så er det den ene man husker.

Jepp, her sier du det! Norge har et av verdens beste helsevesen, vi aner faktisk ikke hvor priviligerte vi er, da er vi er altfor opptatte med å klage og syte. Lille*My sier sannheten her, tror jeg. Vi er eksperter i å henge oss opp i det negative, og hvis vi blander det med skyhøye forventninger til oss selv, har vi det såkalte "ammepresset". Dårlig miks. Selvfølgelig er det ønskelig å amme, noe det sannsynligvis ikke hadde vært hadde det ikke vært for et opplyst HelseNorge proppfull av informasjon og tilrettelegging.

Med dette kommer baksiden. De som ikke kan amme, hva med de? Vel, da funker det kanskje å snakke litt trash om ammingen, kalle det hysteri og på den måten få de som ammer litt ned på jorda ( ), samt legge en demper på all denne informasjonen som er i omløp. Jordmødrene og barselpleierne har verdens vanskeligste jobb der de tipper rundt på tåhev for å unngå alle de lange tærene. Jeg likte jordmødrene som var litt guts i, som ikke kom med frokost til meg, men som ba meg løfte på rumpa og hente mat selv. Andre liker de som dikkedarier og før noe annet, må unnskylde for at de er til. Nei, det kan ikke være lett å vite hva enkelte reagerer på. Gud forby at jordmødrene skal være menneskelige, med hver sin personlighet ...

En venninne fortalte meg hvordan det var å føde barn i USA (Husker ikke nøyaktig hvor). Greit nok det, ungen kommer ut, men det eksisterte ingen form for ammehjelp. Flaskene lå på rommene, som et reellt valg overfor den nybakte moren. Skamme seg, helsevesenet, som ikke "pusher" på med det beste for både liten og stor. Riktignok skal man kunne behandle mennesker med respekt, men de har også en jobb å gjøre, en viktig sådan.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jepp, her sier du det! Norge har et av verdens beste helsevesen, vi aner faktisk ikke hvor priviligerte vi er, da er vi er altfor opptatte med å klage og syte. Lille*My sier sannheten her, tror jeg. Vi er eksperter i å henge oss opp i det negative, og hvis vi blander det med skyhøye forventninger til oss selv, har vi det såkalte "ammepresset". Dårlig miks. Selvfølgelig er det ønskelig å amme, noe det sannsynligvis ikke hadde vært hadde det ikke vært for et opplyst HelseNorge proppfull av informasjon og tilrettelegging.

Med dette kommer baksiden. De som ikke kan amme, hva med de? Vel, da funker det kanskje å snakke litt trash om ammingen, kalle det hysteri og på den måten få de som ammer litt ned på jorda ( ), samt legge en demper på all denne informasjonen som er i omløp. Jordmødrene og barselpleierne har verdens vanskeligste jobb der de tipper rundt på tåhev for å unngå alle de lange tærene. Jeg likte jordmødrene som var litt guts i, som ikke kom med frokost til meg, men som ba meg løfte på rumpa og hente mat selv. Andre liker de som dikkedarier og før noe annet, må unnskylde for at de er til. Nei, det kan ikke være lett å vite hva enkelte reagerer på. Gud forby at jordmødrene skal være menneskelige, med hver sin personlighet ...

En venninne fortalte meg hvordan det var å føde barn i USA (Husker ikke nøyaktig hvor). Greit nok det, ungen kommer ut, men det eksisterte ingen form for ammehjelp. Flaskene lå på rommene, som et reellt valg overfor den nybakte moren. Skamme seg, helsevesenet, som ikke "pusher" på med det beste for både liten og stor. Riktignok skal man kunne behandle mennesker med respekt, men de har også en jobb å gjøre, en viktig sådan.

Halleluja! Jeg blir irritert av mas om ammepress. Jeg tror rett og slett folk bare er veldig hårsåre og tar alt personlig. Med noen unntak, selvsagt.

[Syrin]

Dette er eit rimelig vanskelig og følsomt tema!

Eg hadde store problem med amminga av min første. Sleit med sårhet, brystbetennelsar og brystnekting (ho ville ikkje ha). Med god hjelp av ammepoliklinikken og ammehjelpen fekk eg hjelp. At eg kom meg over det har ingenting med at eg var meir standhaftig, tålte meir smerte eller var meir sta. Det var berre sånn at det ordna seg relativt greit for meg etter nokre månader med jobbing. Det var fryktelig når det sto på og eg såg ingen utvei, eg er derfor glad for at nokon kom og fortalde meg at det kunne godt hende at ting gjekk over dersom ein gjorde slik og slik.

Heldigvis møtte eg på folk med respekt og omtanke og eg følte meg aldri pressa til å amme. Det må vere motivasjonen til mor som er den viktigaste drivkraften. Eg er kjempeglad fordi eg kom over kneika, først og fremst fordi morsmelk er billig (vi hadde veldig dårlig råd), veldig praktisk og veldig koselig. Eg har ikkje spesielt tru på at MM er så vesentlig mykje betre enn MME egentlig. MME vil uansett vere det nest beste i heile verden som ein kan gi ein baby, og det kan ein ikkje klage på (forøvrig er der ein teori om at MM skal beskytte mot at barnet skal få barnediabetes. Snuppa mi blei amma til ho var 1 1/2 år, og fekk diabetes, så ho passar i alle fall ikkje inn der )

Det irriterer meg litt når det står at "kvinner må selv få bestemme hvor lenge de skal amme". Det er ingen som kjem inn i heimen og fortel at det er ulovlig å slutte å amme, og at du blir bura inne eller mister barnetrygda om du gjer det. Om dei meiner at dei må få lov å slutte utan å bli pådytta råd og meining etter at valget er tatt, ja då får dei heller skrive det på den måten. Eg antar at det er det dei meinte. Og der er eg heilt enig.

Eg har nære veninner som slutta å amme tidlig fordi det vart for slitsomt. Og eg såg jo at dei råda EG hadde fått aboslutt ikkje fungerte hos dei. Det er derfor vanskelig å skjere alle over ein kam, men eg meiner det må vere greit å bli oppfordra til å prøve dei råda som finst (om ein har motivasjon for å fortsette å amme), og det må vere greit å slutte dersom ingen råd fungerer.

Usj.. blei rotete dette her, men det var nå det eg meinte

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

MME vil uansett vere det nest beste i heile verden som ein kan gi ein baby, og det kan ein ikkje klage på (forøvrig er der ein teori om at MM skal beskytte mot at barnet skal få barnediabetes. Snuppa mi blei amma til ho var 1 1/2 år, og fekk diabetes, så ho passar i alle fall ikkje inn der )

Teorien om at morsmelk beskytter mot barnediabetes (type 1) er ikke fastslått ved forskning. Det er faktisk et faktum at forekomsten av barnediabetes er høyere i de nordiske landene enn i resten av Europa og verden (med Sardinia som et mystisk unntak), og forekomsten er økende, til tross for høy ammefrekvens de siste årene her til lands. Så amming/for tidlig introduksjon av kumelk-teorien er svært omstridt med tanke på diabetes.

Faktisk så vet jeg om en studie på Sardinia som viste at barn som ble ammet lenge utviklet mer barnediabetes enn barn som ikke ble ammet så lenge.

Når det gjelder utvikling av type 2-diabetes senere i livet derimot, så kan morsmelk se ut til å ha en positiv effekt.

[Noba]

En flott artikkel Jeg opplevde ammepresset som helt fryktelig med Lillemor. Vi fikk det ikke til. Jeg har særs uegna brystvorter, tidvis treg utdriving og hun var en illsint og utålmodig liten bylt som ikke hadde tid til dilldall. Skulle hun ha mat, skulle hun ha det NÅ! Etter tonnevis av tårer og slit hadde vi funnet en ordning som fungerte ganske fint, jeg ammet med brystskjold morgen og kveld, pumpet det jeg klarte og gav MME resten. Men på 6 ukers kontrollen på helsestasjonen møtte vi en helsesøster som ikke syntes dette var godt nok. Hun mente ungen min burde få mer MM og at jeg burde prøve hardere. Hun sa jeg måtte sette av en 2-3 dager og bare amme og amme. Enda flere tårer fra min side, men så sårbar som jeg var på temaet gjorde jeg selvsagt som jeg ble fortalt. Enden på visa ble sykehusinnleggelse av Lillemor. Ungen fikk det ene krampeanfallet etter det andre og etter utredningen konkluderte barnelegen med affektanfall. Hun var rett og slett så rasende på å bli påtvunget amming at hun hylte på seg anfall. Resultatet ble at jeg ikke turte amme i det hele tatt lengre. Fortsatte med pumping, men da Lillemor var 3 mnd tok de rundt meg affære og ba meg slutte. Jeg kunne sitte i en halvtime og pumpe og fikk ut 10 ml. Det var på mange vis en lettelse å slutte, men samtidig er dette noe av det såreste jeg noensinne har opplevd. Jeg var så utrolig sårbar og ville så veldig gjerne få det til, følte jeg mislyktes så totalt. Oppi det hele gav dette meg og Lillemor en veldig dårlig start, det er tungt å innrømme det, men jeg følte meg ikke fullt og helt knyttet til henne før hun ble en 3-4 mnd.

Med nobalille har alt vært helt anderledes. Jeg bestemte jeg for at denne gangen skulle JEG ta kontrollen. Jeg var på ammepoliklinikken allerede i svangerskapet og fikk råd der som gjorde underverker. Fikk noen praktiske råd, men det viktigste hun sa var at det er JEG som bestemmer o det har blitt mitt mantra. Jeg gjorde alt jeg kunne for å stenge ute støyen fra det jeg har opplevd som ammepress og bestemte meg for å prøve. nobalille er nå snart 4 mnd og fullammes... Brystene mine er like lite egna nå som sist, utdrivingen like treg til tider, men jeg har en helt annen unge da, denne karen her er tålmodig og avbalansert. Likevel tror jeg det viktigste er at jeg er helt rolig på dette og tar det som det kommer. Jeg har hatt blødende brystvorter også denne gangen, jeg har hatt brystbetennelse og jeg har hatt en veldig smertefull soppinfeksjon, men jeg ar vært så avslappa og fått så utrolig mye hjelp av ei utrolig flott dame på ammepoliklinikken på St. Olav så alt har gått fint på tross av skjær i sjøen. Nå har vi til og med klart å kvitte oss med brystskjoldene. Jeg må innrømme jeg er veldig stolt av at vi får det til.

[Murvil]

ENDELIG en vettug artikkel som ikke forguder mm. Jeg blir kvalm av uttalelser som at "det blir da folk av mme-barn også." Selvfølgelig blir det det. Herregud. Blir de til troll og vetter i det øyeblikket de ikke blir servert mm eller?

Jeg opplevde med førstemann å ikke få til ammingen. En kombinasjon av lang og vanskelig fødsel, gulsotunge og altfor små nipler slik at han ikke fikk tak gjorde at vi ga opp etter rundt 10 uker. Da var jeg underernært både på søvn og det meste, og guttungen var sulten som en ulv. Han sov nesten ikke i det hele tatt samme nårtidpå døgnet det var, og han var tynn som en strek. Da vi introduserte mme åpenbarte det seg en helt ny verden for hele familien. Lillegutt var mett og fornøyd, han begynte å sove og jeg begynte å legge på meg igjen og fikk tatt igjen litt søvn og gikk ikke rundt som en zombie lenger. Det som gjorde mmesituasjonen ille var at min svigermor m.flere trodde jeg ga opp ammingen fordi det var "mote" å gi flaske. For det hadde det visstnok vært da min samboer var baby. Hørt noe så tullete. Hun er tydeligvis ikke oppdatert på ammenasjonen Norge. Hun var også sikker i sin sak om at jeg hadde nok melk, jeg hadde bare ikke prøvd hardt nok. Takk for den.

Da jeg fikk vesla var jeg rustet til figerspissene med skjold og pumpe og gud vet hva jeg ikke hadde. Takket være skjoldet fikk vesla tak og ammingen gikk som en lek. Sorgen var derfor stor da hun 6 mnd gammel nektet å å bli lagt til. Hun sto i bue, og jeg måtte nesten knekke henne på plass. Det hjalp heller ikke å la henne bli sulten nok før jeg la henne til heller. Nok en gang var svigermor på banen og sørget for at jeg følte meg som verdens verste mamma, igjen. Det var bare å nekte ungen noe annet enn puppen det, så kom det til å ordne seg. For det hadde hun gjort med sine.

[astrid_d]

Helt enig!
Selv har jeg ikke hatt problem med amminga, men har flere venninner som har slitt med det. Mannen til den ene var lykkelig da hun bestemte seg å avbryte amminga. Han sa at når han kom hjem fra jobb visste han ikke hvem som gråt mest, babyen eller mora.

[Tartex]

Overskriften er vel litt overdrevet, vel... mødre velger jo nesten bestandig selv når de vil slutte å amme? Eller barnet slutter av seg selv. Er det et så voldsomt press altså? Synes egentlig ikke at jeg har merket så mye til det på helsestasjonen vår. Det er i grunnen slik at de nå spør: "Du ammer ikke enda, eller..?" "Jo, morgen og kveld faktisk". "Oj, ja men det er jo fint..."

Den høye haleføringen til Nylander (som ofte har media i ryggen) tar jeg med en klype salt. I mine øyne er hun en selvutnevnt vaktbikkje og må tåle å få kritikk fordi hun vektlegger fordelene ved amming så voldsomt. Men at det er fordeler med amming trenger man jo ikke akkurat hold tett om heller...

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tartex, her.

Overskriften er vel litt overdrevet, vel... mødre velger jo nesten bestandig selv når de vil slutte å amme? Eller barnet slutter av seg selv. Er det et så voldsomt press altså? Synes egentlig ikke at jeg har merket så mye til det på helsestasjonen vår. Det er i grunnen slik at de nå spør: "Du ammer ikke enda, eller..?" "Jo, morgen og kveld faktisk". "Oj, ja men det er jo fint..."

Den høye haleføringen til Nylander (som ofte har media i ryggen) tar jeg med en klype salt. I mine øyne er hun en selvutnevnt vaktbikkje og må tåle å få kritikk fordi hun vektlegger fordelene ved amming så voldsomt. Men at det er fordeler med amming trenger man jo ikke akkurat hold tett om heller...

Tsk tsk! Nylander er sjef!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tartex, her.

Den høye haleføringen til Nylander (som ofte har media i ryggen) tar jeg med en klype salt. I mine øyne er hun en selvutnevnt vaktbikkje og må tåle å få kritikk fordi hun vektlegger fordelene ved amming så voldsomt. Men at det er fordeler med amming trenger man jo ikke akkurat hold tett om heller...

Jeg liker ikke Nylander. Kan det ikke snart komme noen ny guru som tenker ørlite grann annerledes?

[amo]

En flott artikkel.
En av jentene her (husker ikke hvem) sa en gang på nm at amming er ikke religion, og de ordene adopterte jeg og har bringt videre.

Nybakte mødre er utrolig sårbare, og sliter seg helt ut når de skal amme for en hver pris. I mange tilfelle har de flere små barn som også trenger oppmerksomhet og det er vansklig å amme 24/7 hvis man da har flere barn.
Selv har jeg ammet en av mine tre, og med de to som ikke ble amet ble jeg oppfordret av lege/helsesøster til å gi opp. Heldigvis må jeg si, for for min del så slapp jeg da den dårlige samvittigheten.