Er du opptatt av selvrealisering og/eller åndelighet?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes dere er veldig søte som går ut i fra at det kun er fordommer som gjør at noen, for eksempel meg, har et meget anstrengt forhold til åndelighet sånn rent generelt. Det er ikke fordommer. Det er erfaring. Selvfølgelig tviler jeg ikke på at det finnes noenlunde oppegående mennesker der ute som kikker litt ekstra på krystallene sine i ny og ne, men jeg har sålangt ikke møtt noen, bare det motsatte. Gleder meg stort til å få mine "fordommer" slengt i tryne på neste FP-treff, Zoë!

Er vi søte?! Trodde du holdt deg for god til åpenbare hersketeknikker, aC.
Så om du har personlige erfaringer og overfører dette til generelle batraktninger om milliarder av mennesker så er det ikke fordommer? Right!

Jeg kjenner noen unge mødre som er dumme som brød. Helt sant. Så da er det vel ikke fordomsfullt av meg å kalle alle unge mødre dumme? det er jo tross alt basert på mine erfaringer.

Om du og jeg hadde møttes, aC, så hadde du ikke tenkt på meg som en "åndelig" person. Selv nære venner, tenker ikke på meg som åndelig, for det er ikke noe jeg snakker så mye om - de har ikke samme interessen selv. Jeg har jo selvfølgelig en helt lik livsstil (og humor *sjokk*) som mine ikke-åndelige venner.
Det som bærer galt avsted i denne debatten, er et det kun diskuteres i ytterpunktene. Det blir så tabloid og fordummende at det er helt latterlig.

Jeg bruker begrepet åndelig om alle som tror på en guddommelig kraft - og det er brorparten av jordens befolkning. Det er en forholdsvis liten del av denne gruppen som sitter og gnikker livsfjernt på krystallene sine i flagrende gevanter.
Jeg plasserer min egen hverdag i en større sammenheng, og jeg tror at sjelen lever videre når kroppen dør. Og stort mer enn å ha disse tankene i bakhodet gjør ikke jeg ut av min egen åndelighet.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er jammen meg min erfaring av de som er sterkt åndelige/religiøse etc er det en tendens til at man finner svært alvorlige mennesker som ofte synes at det er ting man ikke skal le og tulle med.

Jeg har også møtt humørløse, sterkt religiøse mennesker.
Men jeg skjønner ikke hva det har med meg å gjøre?
Jeg har møtt mange ordentlig dølle, kjipe AP-kjerringer også - men det kan da heller ikke jeg som AP-velger tas til inntekt for?

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men min (omfattende) erfaring er at veldig åndelige mennesker ikke har min humor. I motsetning til f.eks. Esme, aC, Kanne og sånn. :ler meg skakk:

Eh... Jeg ler godt av Esme og aC jeg også...
Tror godt en åndelig person kan le av en ateist, altså, på lik linje som en lege kan le av en brannmann og en tyrker kan le av en nordmann, lizzom...