Å ha Gud på laget

[Maverick]

Heh. Med "vi" mener jeg selvfølgelig spillerne OG alle supporterne som har holdt med LFC i tykt og tynt, grått og ledd og engasjert seg kamp etter kamp.

Et lag uten supportere tror jeg nok hadde slitt med motivasjonen, og LFC hadde nok ikke vunnet den Champions League-finalen uten de heldige supporterne som var der, sang og jublet for spillerne sine. Selv da de gikk i garderoben etter 1. omgang og lå under 0-3.

Først velger man sport, så velger man lag. Jeg likte å se på fotball som småjente, og syntes engelsk fotball var morsommere å se på enn norsk. Foreldrene mine har sine lag som de holder med, jeg hadde litt sansen for Wimbledon. Egentlig bare pga. alt oppstusset om røde og gule kort...

Etter å ha sett en del LFC-kamper syntes jeg de spilte fair, morsomt og at de hadde et bra image. Den første betattheten utviklet seg til en gryende forelskelse, og nå er Liverpool klubben i mitt hjerte fordi de spiller med, nettopp, hjertet. Som i Champions League-finalen.

[LaLuna]

Veldig bra!!
Jeg er ikke så fryktelig opptatt av fotball, men jeg er derimot opptatt av mannen min, og han er lidenskapelig Liverpool-supporter. Så ja, jeg er indirekte en av dere.

[My]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Heh. Med "vi" mener jeg selvfølgelig spillerne OG alle supporterne som har holdt med LFC i tykt og tynt, grått og ledd og engasjert seg kamp etter kamp.

Et lag uten supportere tror jeg nok hadde slitt med motivasjonen, og LFC hadde nok ikke vunnet den Champions League-finalen uten de heldige supporterne som var der, sang og jublet for spillerne sine. Selv da de gikk i garderoben etter 1. omgang og lå under 0-3.

Ja, det har du selvfølgelig rett i . På den måten er jo supporterene også en del av kampen (i allefall de på tribuna)

Sitat:

Først velger man sport, så velger man lag. Jeg likte å se på fotball som småjente, og syntes engelsk fotball var morsommere å se på enn norsk. Foreldrene mine har sine lag som de holder med, jeg hadde litt sansen for Wimbledon. Egentlig bare pga. alt oppstusset om røde og gule kort...

Etter å ha sett en del LFC-kamper syntes jeg de spilte fair, morsomt og at de hadde et bra image. Den første betattheten utviklet seg til en gryende forelskelse, og nå er Liverpool klubben i mitt hjerte fordi de spiller med, nettopp, hjertet. Som i Champions League-finalen.

Ok, sånn å forstå ja. Ja, jeg har inntrykk av at de fleste lidenskapelige forhold til "tilfeldige", utenlandske lag har sitt utspring i barndommen et sted. Jeg var ikke så interessert i fotball som liten og fikk derfor ikke noe favorittlag blant de engelske. Det føles litt unaturlig å plutselig skulle velge ett nå ... (klarer ikke helt å se at ett lag spiller så mye mer "med hjertet" enn et annet, jeg trodde alle gjorde det. Man må sikkert være mer engasjert enn meg for å se det)

Jeg tenkte litt på dette på lørdag nemlig, samboeren min og svogeren hans var begge hjertens enige om at de mye heller ville ha Viking i eliteserien neste år, enn Bryne. Jeg lurte på hvordan i alle dager de greide å ha en mening om dette. Tror ingen av dem noengang har satt sine ben i Rogaland, og de heier på helt andre lag.

Seinfeld hadde engang en fin betraktning rundt fotballtilhengere. Man heier på samme lag i år etter år, selv om absolutt alle spillerene + treneren har vært byttet ut mange ganger. Så egentlig er det ikke spillerene, men draktene man heier på