Stjerne truer alt liv på jorda (Dagbladet)

[Teofelia]

Jeg kjenner fra dypet av min sjel at jeg ikke klarer å bekymre meg for en katastrofe som har mikroskopiske sjanser for å inntreffe i overskuelig fremtid, som vi ikke vil få vite noe om i forveien og som vil utslette alt liv i løpet av sekunder.

Jeg kjenner virkelig at jeg er helt oppriktig når jeg tenker "Og hva så?". Det kunne ikke bry meg mindre om jeg dør plutselig i morgen, hvis alle jeg bryr meg om dør like plutselig og ingen av oss lider ved det. Nope, tanken på det plager meg virkelig ikke en millimeter.

Tanken på å miste en av ungene i en påkjørsel rett utenfor huset vårt, eller å få kreft selv og vite at jeg skal dø fra dem i et langsomt smertehelvete, se det skremmer vannet av meg. (Dessverre er det også langt mer sansynlig at en av de to siste skal inntreffe enn det første.)