Mat og skam (gammelt NM-innlegg)

[Skilpadda]

Jeg vil bare skrive litt om noe annet jeg skrev i den omtalte tråden, noe jeg nylig hadde oppdaget og fått en skikkelig "aha"-opplevelse av.

Det er jo vanlig å snakke om å "trøstespise", og jeg trodde lenge selv at det var det jeg gjorde. At når livet var kjipt og gikk meg imot og jeg kjedet meg eller hadde kjærlighetssorg eller hjemlengsel, så stelte jeg litt ekstra pent med meg selv ved å gi meg sjokolade og ostepop og fyrstekake, og lot meg ligge på sofaen og sløve i stedet for å ta meg i nakken og hive meg ut for å gå en tur.

Men en dag jeg tenkte over hva som egentlig skjer i "down"-perioder, demret det for meg at dette er jo ikke noen snill måte å behandle seg selv på. Man ville vært en dårlig mor om man behandlet barnet sitt slik, og hadde man vært hundeeier, ville det jo vært utenkelig å nekte å gå tur med hunden, og å fore den med sjokolade og kaker!

Og plutselig en dag innså jeg at jeg prøver ikke å stelle pent med meg når jeg spiser usunt. Jeg prøver å straffe meg selv. Jeg gjør det i perioder når jeg er misfornøyd med meg selv, og jeg gjør det fordi jeg på ett eller annet forskrudd nivå ikke føler at jeg fortjener å være slank og sprek. Teit og håpløs som jeg er.

Det gjorde litt vondt å innse det. Men det var en skikkelig øyeåpner. Og det var denne plutselige selvinnsikten som lå under da jeg skrev innlegget som åpnet denne tråden.

[Myrsnipa]

Jeg begynte på et svar i denne tråden, men turde ikke poste det.

Jeg har vært slank hele livet og har et veldig normalt forhold til mat, og det gjør at jeg ikke tør poste her. Kjente at jeg måtte veie ordene mine på gullvekt og ble igrunnen redd for å bli misforstått.

Vil likevel gi dere en

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg begynte på et svar i denne tråden, men turde ikke poste det.

Jeg har vært slank hele livet og har et veldig normalt forhold til mat, og det gjør at jeg ikke tør poste her. Kjente at jeg måtte veie ordene mine på gullvekt og ble igrunnen redd for å bli misforstått.

Vil likevel gi dere en

Det var hyggelig tenkt, Myrsnipa. Og jeg er i alle fall ikke spesielt "skjør" på dette - jeg bryr meg i grunnen ikke så forferdelig mye om at jeg er overvektig eller hva andre tenker om dette, jeg er i grunnen bare frustrert over meg selv og mine egne reaksjonsmønstre i denne sammenhengen, ikke over andre. Så for min del må du bare poste det du vil.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det var hyggelig tenkt, Myrsnipa. Og jeg er i alle fall ikke spesielt "skjør" på dette - jeg bryr meg i grunnen ikke så forferdelig mye om at jeg er overvektig eller hva andre tenker om dette, jeg er i grunnen bare frustrert over meg selv i denne sammenhengen, ikke over andre. Så for min del må du bare poste det du vil.

Enig!
Det er som Skilpadda påpeker skuffelsen over en selv som er mest fremtredende og jeg blir bare sår hvis noen påstår at overvektige mennesker er dårligere mennesker enn andre.
Da blir jeg rasende.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og plutselig en dag innså jeg at jeg prøver ikke å stelle pent med meg når jeg spiser usunt. Jeg prøver å straffe meg selv. Jeg gjør det i perioder når jeg er misfornøyd med meg selv, og jeg gjør det fordi jeg på ett eller annet forskrudd nivå ikke føler at jeg fortjener å være slank og sprek.

Eller man doper seg på maten, som jeg alltid har gjort. Det er ikke å stelle pent med seg selv det heller. Hadde jeg misbrukt andre substanser enn mat på samme måte, hadde noen reagert for lenge siden. Men å spise seg vekk fra alt eller bare spise, spise, spise og ikke ha interesse for noe annet enn maten, nei, det var bare mangel på viljestyrke eller en "litt for god" appetitt.

Jeg har dog innsett at jeg straffer meg selv både ved å overspise og ved å slanke meg. Slankingen har ikke vært det spor bedre. Jeg har spist så mye mat jeg egentlig ikke liker, bare fordi "jeg har godt av det" og fordi det var det som det ble forventet at jeg spiste. Nå er jeg snillere med meg selv. Jeg tillater meg ikke å spise uhemmet. Jeg klarer bare å nyte maten når jeg spiser fordi jeg er sulten eller jeg genuint har lyst på noe. Jeg nekter å sluke i meg maten, men vil ha ro og fred til å nyte den og til å kunne kjenne på følelsen av at jeg er mett eller har fått nok. På samme måte spiser jeg ikke lenger mat jeg egentlig ikke liker. Så vekk med kalkunpålegget og fiberbrødet. Jeg mener bestemt at et sunt kosthold består både av salatblader og ostekake, men at jeg må lære meg selv å kjenne godt nok til å vite NÅR jeg vil ha salaten og NÅR jeg vil ha ostekaken. Først da kan jeg få et tilnærmingsvis normalt forhold til mat.

Nå har jeg lyst til å skrive masse, men jeg er så trøtt at jeg må tusle i seng. Jeg kommer sterkere tilbake i morgen!

[Polyanna]

Jeg vil bare si at dette er et av de emnene jeg virkelig har lært mye om på NM. Jeg har fått et mye mer nyansert syn på overvekt, og jeg vet at de har endret måten jeg møter mennesker rundt meg på. Dessverre, holdt jeg på å si. Altså - jeg skulle ønske jeg hadde skjønt mer av det før.

[@nne]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Nå har jeg lyst til å skrive masse, men jeg er så trøtt at jeg må tusle i seng. Jeg kommer sterkere tilbake i morgen!

Aaaaalbertiiiineeee

eller noen andre

Ikke for aa mase, synes bare denne traaden var for interessant til aa faa en slik braa stopp. Maatte bare dytte litt

Ja da, mulig jeg bidrar litt selv ogsaa etter hvert