Svigerforeldre

[Bluen]

Jeg har veldig fine svigerforeldre, og føler at vi står hverandre nær etter 13 år.

[Maz]

Før Mazungen var forholdet til svigermor veldig godt. Men når hun skiftet kjæreste ble det litt anderledes. Svigermor var veldig vanskelig for meg å forstå i forhold til Mazungen. Hun var overintens, jeg hadde alltid for lite klær passet ikke nok på osv osv osv, samtidig så vi henne ikke på ukes og månedsvis. Så dukket hun opp med overfokus. Jeg syntes det var vanskelig og har bitt meg mye i underleppen.

Jeg har vokst opp med tantebarn og dømmer vel litt etter min mors adferd da. Svigermor tilbød seg aldri å ta Mazungen en tur så jeg fikk hvile når jeg var på det mest slitene, eller hjelpe oss når vi begge var syke og slet med å klare å ta vare på barnet i feberus.

Nå har det gått seg til Mazungen selv maser på at svigermor må ringe eller komme oftere, og det hjelper. Jeg har lært meg å være mindre "synlig" når jeg biter tennene sammen.

Svigerfar er ikke så interessert og det er først nå i det siste han snakker noe særlig med mazungen. For meg har det vært lettere å forholde meg til for det er litt mere stabilt. Kjæresten hans stiller opp om vi trenger barnepass osv, men jeg vil ikke belaste henne for mye for hun har egene barnebarn som hun passer veldig mye.

Det at jeg har brukt svigerfars kjæreste en del bringer jo svigermor veldig på banen. (Sleip)

[Pepper Lemon]

Jeg har en veldig ålreit svigermor. Hun er en kul dame, vi har mange felles interesser. Hun er politisk engasjert, kulturinteressert, reiseglad og litt jålete. Det hender jeg har savnet litt mer bestemorengasjement, men det kommer seg. Hun er mer av typen som lærer guttungen rampestreker heller enn barnesanger, og hun har aldri funnet på å bake boller til ham eller noe slikt som min mor gjør. Hun tar ham dog med på teater, leser bøker for ham og drar igang håndarbeidsprosjekter (hun er kunstner). Guttungen er veldig glad i henne, og det er jeg også.

[MorStine]

Har verdens beste svigerforeldre. Har ett utrolig godtforhold til dem. De er jo nesten som steforeldre for meg, har jo vært sammen med sønnen deres siden jeg var 15. Jeg er utrolig glade i dem og takknemlig for alt de gjør for oss, eneste er at jeg kunne ønske de ville være barnevakter innimellom, men de orker sjeeeeeldent det. Mannen har ett minst like godt forhold til mine foreldre.