Elektrosmog (Stråling fra trådløse nettverk)

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nei, men jeg mener at å blankt avvise at stråling, blant annet fra trådløse nettverk, kan føre til plager er en latterliggjøring av de som faktisk opplever dette. For å trekke eksempelet langt - det blir som å fortelle en åpenbart kvalm, gravid kvinne at man ikke tror at graviditet kan føre til kvalme fordi man ikke opplevde å bli kvalm selv som gravid. (Jepp, jeg har hørt argumentet at kvalme bare er noe som sitter i hodet.)

Det er ikke snakk om å avvise strålingens farer, men å stille et meget kritisk spørsmålstegn ved de påståtte effektene, for de er ikke i samsvar med den kunnskapen man har om stråling. Jeg synes det er betimelig å utfordre de som kommer med påstander om at trådløse nettverk er farlig til å dokumentere sine påstander. Hvis man vil bli trodd når man roper "Ulv! Ulv!", bør man finne noe som underbygger disse påstandene. Det er det vitenskap dreier seg om - dokumentere og reprodusere resultater. Alt annet blir synsing og svada. Latterliggjøring er på sin plass når noen ikke evner, ønsker eller vil la sine påstander testes etter vitenskapelige modeller. Homøopati er et glimrende eksempel på dette.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo et problem med alle sånne debatter at noen diskuterer på gruppenivå, mens andre har personlige erfaringer som de ønsker selvfølgelig å bli trodd på.

Hvordan skal man gjøre det uten at noen blir såret? For det er jo klart, de som har plager har jo alltid en formening om hva årsaken er, uten at _noen_ kan si om det er riktig eller ei akkurat i deres tilfelle.

Målet må jo være at du føler at dine erfaringer blir respektert, samtidig så må det være lov å diskutere på generelt grunnlag.

Det er jo helt naturlig at man i en slik diskusjon vil kunne oppleve at personer som er mer skeptiske til ny teknologi (delvis) baserer dette på egne erfaringer.

Hvis man skal føle at ens erfaringer blir respektert så er det jo en forutsetning at det ikke blankt avvises at det faktisk kan være en effekt av stråling at man opplever hodepine og kvalme. Som jeg har sagt tidligere, jeg skjønner at det er lett å være skeptisk når forskning foreløpig ikke har vist slike resultater. Men jeg stiller likevel spørsmålstegn ved ukritisk implementering av ny teknologi uten at behovet for slik implementering, og mulige skadeeffekter, først i tilstrekkelig grad er utredet.

Spørsmål som hvem som har betalt for den eksisterende forskningen er høyst relevante i en slik sammenheng. Hva baserer Strålevernet sine konklusjoner på? Egen forskning eller andre forskningsrapporter? I hvilken grad er man sikker på at den forskningen som foreligger er foretatt av uhildete personer? Og er den gruppen som man har forsket på statistisk signifikant? Er det tilstrekkelig at det aller fleste ikke plages av strålingen, hvis det fører til at noen få andre opplever plager? Har man faktisk forsket på personer som hevder å oppleve plager, eller er det kun benyttet tilfeldige forsøkspersoner?

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Det er ikke snakk om å avvise strålingens farer, men å stille et meget kritisk spørsmålstegn ved de påståtte effektene, for de er ikke i samsvar med den kunnskapen man har om stråling. Jeg synes det er betimelig å utfordre de som kommer med påstander om at trådløse nettverk er farlig til å dokumentere sine påstander. Hvis man vil bli trodd når man roper "Ulv! Ulv!", bør man finne noe som underbygger disse påstandene. Det er det vitenskap dreier seg om - dokumentere og reprodusere resultater. Alt annet blir synsing og svada. Latterliggjøring er på sin plass når noen ikke evner, ønsker eller vil la sine påstander testes etter vitenskapelige modeller. Homøopati er et glimrende eksempel på dette.

Hvem har påstått at det ikke finnes vilje blant de som opplever dette til å testes etter vitenskapelige modeller? Spørsmålet er vel heller om det finnes forskere som er interesserte i å forske på dette og om det finnes midler til å forske på området. Jeg viser i denne sammenhengen også til de spørsmålene jeg stiller ovenfor.

Og for øvrig så syns jeg aldri at latterliggjøring av andres erfaring er på sin plass. Man kan velge å ikke tro på noe, det er noe helt annet å latterliggjøre det. Forskjellen på homøopati og eksponering for stråling er at homøpati er noe man velger selv om man ønsker å benytte eller ikke, mens det å bli utsatt for et bydekkende trådløst nettverk ikke er noe man kan velge bort hvis man ønsker å bo i den aktuelle byen. Og nettopp derfor mener jeg at man faktisk må vurdere hvorvidt man har et reelt behov for et slikt nettverk, eller om behovet kan dekkes på annet vis. Og det handler om man er villig til å leve i et tilrettelagt samfunn eller ikke. Skal flertallet alltid ha rett til å påføre mindretallet uønskede plager i de situasjoner hvor man ikke kan utelukke at noe kan oppleves som plagsomt?

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Spørsmål som hvem som har betalt for den eksisterende forskningen er høyst relevante i en slik sammenheng. Hva baserer Strålevernet sine konklusjoner på? Egen forskning eller andre forskningsrapporter? I hvilken grad er man sikker på at den forskningen som foreligger er foretatt av uhildete personer? Og er den gruppen som man har forsket på statistisk signifikant? Er det tilstrekkelig at det aller fleste ikke plages av strålingen, hvis det fører til at noen få andre opplever plager? Har man faktisk forsket på personer som hevder å oppleve plager, eller er det kun benyttet tilfeldige forsøkspersoner?

Jeg kjenner godt til statens trålevern, og opplever dem som en institusjon med høy integritet. De baserer sine uttalelser fra både egen forskning og eksterne forskningsrapporter. Statens strålevern lever ikke i en isolert boble, men har utstrakt kontakt med forskingsmiljøer over hele verden, både innenfor samme fagfelt og tverrfaglig. De legger selvfølgelig mest vekt på de rapportene som er best. Det vil si rapporter som baserer seg på utvalg hvor tilfeldige feil minimeres. Undersøkelser og uttalelser fra produsenter, blir ikke tillagt særlig vekt.

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Skal flertallet alltid ha rett til å påføre mindretallet uønskede plager i de situasjoner hvor man ikke kan utelukke at noe kan oppleves som plagsomt?

Selvfølgelig ikke, derfor må man finne ut om dette kan medføre plager, og så langt er det ingenting som tyder på det. Størrelsen på gruppen som hevder seg plaget, og alvorligheten av plagene må også være sentrale hvis man skal gå til det skritt å forby trådløse nettverk.