Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

[scilla]

En del bruker "Er du søt...." istedet for "Kan du være så snill å ...." Har ikke noe med søthet å gjøre sånn sett.

[Maverick]

Nei, ikke som jeg har oppdaget ihvertfall, og jeg er en hårsår feminist. I mitt nåværende arbeidsforhold kommer det nok slett ikke til å skje heller. :Priviligert:

I fritiden blir det på en litt annen måte, jeg har mange tradisjonelt maskuline interesser, og blir møtt med litt overraskelse over at jeg kan sukke henført over en sexy bil eller gråte over en fotballkamp.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Haha, så snill du er som unnskylder fordommer.

Når jeg og to mannlige studenter skal intervjue noen, hvorfor antar de at JEG er sekretæren? Kan det være en misforståelse, eller kan det være at man ikke tror at damer kan ha mer for seg eller kan det være at dersom damer er i arbeidslivet så er de sekretærer eller hva er det? Når en kvinnelig diplomstundet ALLTID blir tatt for å være sekretær, så er det kanske litt mer enn en dum misforståelse? kanskje det heller er fordommer, konstant nedvurdering (det er faktisk litt irriterende når man har x-antall vekttall å bli tatt for å ikke ha noen...) og faktisk trakassering? Jeg regner faktisk setninger som "Døh, søta, kanke du hente noe kaffe til oss, a'?" som trakassering, særlig når det er mitt intervju og de to stutene jeg har med meg surfer på det jeg har ordnet for dem.

Når jeg går på eksterne møter sammen med min eldre mannlige ansatte, som jeg er sjefen til, hvem tror du folk regner med at er sjefen da? Misforståelse? Hm?

Men er det ikke en liten forskjell på trakassering og forventning?

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)trakassering~e'ring f1 el. m1 smålig forfølgelse, stadig sjikane

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Her blir det hersket både i øst og vest, ser jeg.

Jah!

Catfight! Catfight! Catfight! :Opptrer samlende og trakasserer hele hurven samtidig:

[kie]

For øvrig: Jeg har opplevd en del ganger at man i helsevesenet er veldig bekymret for hvordan jeg skal få kabalen til å gå opp, siden jeg har barn. Man er også bekymret for om jeg får tatt meg av hus og familie dersom jeg ikke jobber deltid. (Ikke nåværende sjef, heldigvis.)

Men mens det i kjønnsnøytrale yrker var "Åh, har du 5 barn. Ja da trenger du fulltidsjobb for å forsørge den gjengen der!" blir det ofte i helsevesenet kun fokusert på meg som omsorgsperson. Ikke forsørger. Jeg tviler sterkt på at mannlige leger med mange barn får den samme greia.

Ellers i samfunnet merker jeg at det at min mann er såpass involvert i å ta seg av barna, så antar noen at det må være fordi jeg som mor ikke duger. Det var mye mer av det før da jeg fikk mitt første barn (14 år siden). Man tok det for gitt at min manns deltakelse var en konsekvens av min udugelighet. Nå er det heldigvis blitt mye bedre. Selv om han fortsatt nesten får utdelt diplom av en del.

Når jeg jobber og han er husfar, er jeg heldig som har en så flink mann.
Når jeg er hjemme og han jobber, er jeg heldig som har en mann som strever så jeg kan "kose meg hjemme".

Ikke det at jeg nekter for at jeg har det bra. Jeg er bare litt lei av at det jeg til enhver tid gjør blir nedvurdert i forhold til når han gjør det. Verdien av omsorg blir liksom så mye høyere fordi han er en mann.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Tror ikke det er dialektbetinget, men kanskje heller som Skilpadda sier en spøkefull tone.

Må bare ta meg i å lure på om hun hadde skrevet det samme til en av mine mannlige kollegaer. "Ordner du det, kjekken" eller noe slikt.

Jeg kunne som sagt gjerne skrevet "er du søt og gjør dette" til en mannlig kollega også. "Kjekken" ville jeg derimot ikke brukt. "Er du så søt å ..." er i denne sammenhengen bare en ekstra fleipete/innyndende måte å si "kan du være så snill å ....", mens å kalle noen "kjekken" høres mye mer flørtende (eller eventuelt trakasserende) ut for meg.

[Blå]

Jeg kunne sagt "er du søt og gjør dette?", selv om jeg oftere ville ha brukt snill. Jeg kunne like gjerne sagt det til en mann som til en kvinne, jeg oppfatter mer søt som en variant av snill her.

Når noen har gjort noe for meg skriver jeg gjerne at de er en knupp eller en engel og det gjør jeg også til begge kjønn.

Dersom dette kan oppfattes som en hersketeknikk så skal jeg gjerne tenke over om det er noe jeg burde sluttet med.

[MsM]

Nei, men jeg opplevde for en liten stund siden en episode i kommunestyret. Vi hadde en litt opphetet debatt før vi gikk til pause. I løpet av pausen sto jeg og snakket med en (kvinnelig) partifelle da et kommunestyremedlen fra et annet parti (mann) kom bort, klappet partifellen min på skulderen og sa "Du må ikke bli så sint, vet du. Det er ikke noe kledelig på en søt dame som deg" Dette er for ordens skyld ikke en nær venn eller noe, kun et annet kommunestyremedlem fra et annet parti. Jeg fikk helt hakeslepp. Trodde virkelig ikke så åpenbare hersketeknikker hørte hjemme i et lite kommunestyre.

[Doxa]

Ja, stadig vekk.
Jobber i en bransje med mye albuer, og hersketeknikker blir flittig brukt.
Der jeg jobber nå tar beklageligvis kaka i så måte. Har lært meg å heve meg over endel, konsentrerer meg om jobben jeg selv gjør og at jeg leverer bra resultater. Så får jeg se om det er en riktig taktikk på sikt.

[daffy]

Sekretæryrket blir ikke akkurat levnet mye ære i denne tråden.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Sekretæryrket blir ikke akkurat levnet mye ære i denne tråden.

Det er veldig trist, for det er et viktig yrke. En god sjefssekretær styrer hele bedriften og fortjener det dobbelte av hva sjefen tjener.

[Blå]

Jeg gjentar meg selv. Jeg har stor respekt for gode sekretærer og en sekretær gjør også mye annet enn å kopiere papirer, bestille drosjer og lage kaffe.

Det som er poenget her er at svært mange, kanskje særlig unge kvinner, opplever at voksne menn rundt dem forventer at de skal gjøre dem tjenester som ikke på noen måte står i en arbeidsbeskrivelse og som de ikke ville bedt en mann i samme situasjon om å gjøre.

[Polyanna]

Siden jeg var den første som nevnte dette med "ikke bry seg så mye om det"-personlighet, så føler jeg litt for å forklare meg. Altså: Det er selvsagt aldri den som blir trakassert sitt ansvar at h*n blir trakassert. Det finnes en god del ting som objektivt er trakkasering, hersking, hersing og nedlatende behandling. Og så finnes det ting som en person vil oppleve som nedlatende eller ubehagelig, men andre ville ikke tenkt nærmere over det. Det sier ikke at den som opplever det negativt opplever det "feil", men det jeg skrev var ment som at "JEG har ikke opplevd ting som nedlatende behandling". Altså, at grunnen til at jeg ikke kan huske sånn behandling kanskje ikke er at det aldri har skjedd noe som kanskje kunne vært oppfattet sånn. Herregud, dette ble IKKE særlig oppklarende. Noen som forstod hva jeg mente??

Eksempel: Glitter refererte til en samtale der noen hun bare hadde pratet med på telefon sa at "og så er du så pen!", da han traff henne noe som selvsagt ikke hadde noe med jobben å gjøre. Med forbehold om tonefall og sånt som ikke er så lett å formidle: Jeg kan vanskelig forestille meg at jeg ville tatt som noe annet enn et kjempehyggelig kompliment og levd på det i lange tider. :grunn og antagelig mye mindre vant til komplimenter enn Glitter:

Det betyr selvsagt ikke at Glitter oppfatning av opplevelsen er "feil". Men det betyr naturligvis at jeg vil "rapportere" langt færre tilfeller av trakkasering enn det Glitter gjør.

Og, for å komplisere ytterligere: Dette blir selvsagt en god/ond sirkel: Iom. at jeg har opplevd få ubehageligheter har jeg ikke antennene ute på dette, noe særlig. Hadde jeg opplevd trakkasering støtt og stadig så tror jeg at jeg hadde blitt MER, og ikke mindre, hårsår etter hvert. (For å bruke Glitter igjen: Iom. at hun er i en bransje med mye trakassering i utgangspunktet, blir nok en utseendekommentar mye mer ubehagelig enn i nerdeverdenen min).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eksempel: Glitter refererte til en samtale der noen hun bare hadde pratet med på telefon sa at "og så er du så pen!", da han traff henne noe som selvsagt ikke hadde noe med jobben å gjøre. Med forbehold om tonefall og sånt som ikke er så lett å formidle: Jeg kan vanskelig forestille meg at jeg ville tatt som noe annet enn et kjempehyggelig kompliment og levd på det i lange tider. :grunn og antagelig mye mindre vant til komplimenter enn Glitter:

Det betyr selvsagt ikke at Glitter oppfatning av opplevelsen er "feil". Men det betyr naturligvis at jeg vil "rapportere" langt færre tilfeller av trakkasering enn det Glitter gjør.

Jeg opplevde faktisk det at han dro mitt utseende inn i samtalen som veldig ubehagelig. På telefonen hadde vi vært "likeverdige", men han greide med den kommentaren å sette meg veldig "ned". Det var så fullstendig uten sammenheng til noe som helst, og jeg vil i jobbsammenheng helst ha cred for jobben jeg gjør, ikke utseendet mitt.

Det hjelper jo ikke når den stillingen jeg hadde da ble i bransjen omtalt som "promobabe".

Hadde konteksten vært annerledes hadde jeg mest sannsynlig ikke opplevd det som ubehagelig.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg opplevde faktisk det at han dro mitt utseende inn i samtalen som veldig ubehagelig. På telefonen hadde vi vært "likeverdige", men han greide med den kommentaren å sette meg veldig "ned". Det var så fullstendig uten sammenheng til noe som helst, og jeg vil i jobbsammenheng helst ha cred for jobben jeg gjør, ikke utseendet mitt.

Det hjelper jo ikke når den stillingen jeg hadde da ble i bransjen omtalt som "promobabe".

Hadde konteksten vært annerledes hadde jeg mest sannsynlig ikke opplevd det som ubehagelig.

Ja, det var det siste du sier der, jeg mente med "ond sirkel". Isolert sett så hadde ikke JEG opplevd en sånn kommentar som ubehagelig, tror jeg. Litt rart, kanskje. Men, som sagt, med det mener jeg IKKE at det er noe galt med å oppfatte det sånn. Helt uavhengig av kontekst. Dette er subjektivt også.

Jeg tror jeg har kommet i en veldig god sirkel når det gjelder dette, noe som sikkert har økt terskelen veldig.

Men det er uansett vanskelig å se for seg at noen skulle prøve å herse med meg i dag. Altså, en skikkelig gris kan det sikkert hende at jeg treffer på. Men sånn til hverdags? Nei. Det går på alder, attitude og sammenhengene jeg opptrer i (det er alltid opplagt at jeg er der i kraft av kompetanse, og umulig å anta at jeg er kaffehenter). Alle vet timeprisen min, for å si det sånn. Det er ikke min FORTJENESTE, det må jeg få understreke. Jeg er bare i en priviligert situasjon.

[Tallulah]

Dette er jo nesten 10 år siden, og jeg tror jeg hadde reagert annerledes på en slik kommentar i dag. Men som 23 år og forholdsvis fersk i bransjen var det helt klart at denne mannen så på meg som "eyecandy" og lite mer. Han fortsatte for øvrig å ringe meg etter dette, fordi han "bare ville høre stemmen min". Blærgh, han var en ekkel fyr.

[Teofelia]

Polyanna: det er helt klart en "occupational hazard" ved å jobbe i et miljø med mye kjønnstrakassering (eller kjønnsforskjellsbehandling, om man insisterer), at man står i fare for å plassere en og annen uskyldig hendelse i trakasseringsboksen, ja. Man blir litt hårsår når slike ting skjer ofte, og da tar man seg kanskje lettere nær av ting enn det andre ville gjort.

Poenget er jo at det for de færreste er snakk om hard og brutal trakassering, som krafsing på puppene og regelrett utskjelling. Det er bitte små drypp, som hver for seg er ganske ubetydelig, men som samlet sett kan være både deprimerende og utslitende, og det er også grunnen til at det er så veldig vanskelig å ta tak i; isolert sett er det ikke noen "big deal".

Jeg tror de færreste føler det ille å bli bedt om å lage kaffe én gang, når jobben din egentlig er å være forsker eller regnskapsleder, men hvis det skjer hver dag og alltid med deg og aldri med de mannlig ansatte, så blir man lei. Og det er de små dryppene som er så vanskelig å komme til livs også. Det er lett å gå til sjefen og klage hvis noen krafser deg på puppene. Det er også helt akseptert å sette vedkommende som krafser på plass.

Hvis man derimot prøver seg på å klage på at noen har bedt en om å lage kaffe, eller irettesetter vedkommende som gjorde det, så blir man nok (for så vidt med rette) betraktet som litt småhysterisk.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Sekretæryrket blir ikke akkurat levnet mye ære i denne tråden.

Nei, FP er øyensynlig befolket av sjefer og andre høytstående.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis man derimot prøver seg på å klage på at noen har bedt en om å lage kaffe, eller irettesetter vedkommende som gjorde det, så blir man nok (for så vidt med rette) betraktet som litt småhysterisk.

Og den parentesen er viktig, og siden man vet selv at man "egentlig" er urimelig som reagerer på denne småtingen, biter man det kanskje i seg enda noen ganger til, og når det omsider renner over, så kan man overreagere og dermed ødelegge en god del av sin egen gode sak, tror jeg. (Det er jo synd om man ikke skal kunne gjøre gode kolleger en tjeneste og ta en kopi for dem hvis de har det travelt eller hente en kopp kaffe innimellom, uten at man skal føle at man dermed undergraver sin egen - og alle sine kvinnelige kollegers - profesjonelle status.)

[torsk]

Dere er så søte når dere er så lure, småjentene mine! :øver seg: