Her er første utkast. Kommentarer mottas med store takksigelser!
xxxs lille språkguide
Hensikten med denne språkguiden er at vi raskt skal kunne slå opp dersom det er språklige ting vi lurer på. Guiden kan også brukes som en sjekkliste før viktige dokumenter sendes til for eksempel kunder.
Godt språk er viktig for å være presis, unngå misforståelser, for at det skal være lett for andre å komme seg gjennom teksten og rett og slett for ikke å virke helt tett i pappen.
Hvis man ikke finner svar her så anbefales linkene under ”Kilder”.
Forfatter: Polyanna
Kilder:
Norsk Språkråd (www.sprakrad.no)
Astronomer mot orddeling (http://folk.uio.no/tfredvik/amo/)
Fiskås skoles språkvett-ABC (http://www.fiskaskole.no/norsk/skriveregler2.htm)
Husk: Det er en naturlov som sier at det ikke går an å skrive noe om andres språkfeil uten å skrive minst ett ord feil selv!
De vanligste feilene
Orddeling
Påvirket av engelsk deler vi opp ord som på norsk skal stå sammen. Den enkleste regelen er: Er det ett ord, skal det stå som ett ord. Test: Hvordan uttales ordet? Uten pause? Med trykket på bare ett sted? Da er det ett ord.
Eksempel: Treningspartner. Beskriver EN ting (en partner av type ”trening”), og har trykket ett sted (TRE-)
Blir ordet altfor kronglete og langt, kan man legge inn en bindestrek.
Og/å-feil
Og er et bindeord som binder sammen ord, setninger og setningsledd. Å er infinitivsmerke og står foran ord i infinitiv.
Vanskelighetene oppstår ofte når flere infinitiv står sammen i en setning:
Jeg kan snakke og skrive tysk (oppramsing)
Det er vanskelig å slutte å røyke!
Test: Prøv å oversett til engelsk, eller til fortid, og se om du da bruker og (”and”) eller å (”to” eller ”–ing”) (”Jeg snakket og skrev tysk”, ”Jeg sluttet å røyke”)
Faste uttrykk: "så å si”, "sant å si", ”vel å merke”.
Da eller når
Den gang da, hver gang når
Når han kom, spiste vi alltid
Vi spiste da han kom
Enda/ennå
Enda og ennå er likestilt bare som tidsadverb.
Arbeidet er ikke gjort ennå.
Arbeidet er ikke gjort enda.
Som gradsadverb kan du bare bruke enda
Enda større enn
Ovenfor/overfor
Ovenfor er en preposisjon og brukes når noe er plassert fysisk over noe annet.
Han sto ovenfor meg i stigen.
Overfor betyr vis-a-vis eller midt i mot.
Vi satt overfor hverandre ved bordet.
Vi står overfor store problemer.
Eller: I forhold til.
Hennes følelser overfor faren
Lenger/lengre
Lang – lengre - lengst (om lengde)
Lenge - lenger - lengst (om tid)
Vi hadde en lengre samtale (komparativt av "lang").
Samtalen varte lenger enn første gangen (komparativt av "lenge").
Husk: "over lengre tid" og "reiste langt og lenger enn langt".
Ett/et og én/en
Ett er et tallord. Bruk det dersom setningen også gir mening dersom du bytter ut ett med for eksempel to. Hvis ikke så skal du bruke ordet et. Tilsvarende for én og en.
Kommaregler
Komma etter leddsetning. Altså setnings(deler) innledet med ord som da, når, hvis, mens, at, som og andre (konjunksjoner og relativpronomen):
Da han kom, grillet vi pølser.
Når det regner, slår jeg opp paraplyen.
Den som snakker mens han spiser, kan sette noe i halsen.
Hvis du skal diskutere språk, bør du vite hva du snakker om.
Det skal ikke være komma etter infinitiver, verbalsubstantiver og partisipper som ligner på leddsetninger.
Å spise pølser på balkongen er hyggelig.
Spising av pølser på balkongen er hyggelig.
Halvspiste pølser på balkongen er en uting.
MEN
At vi spiser pølser på balkongen, er hyggelig.
ALLTID komma foran men.
Vi spiste ikke pølser, men pizza.
Jeg vil ikke synge, men det kan jo du.
Komma mellom to hele setninger (for eksempel med og mellom)
Jeg spiser pølser, og han lager ostefondue.
Vi sitter her, dere bader nede på stranda.
Komma foran "unødvendige" som-setninger. Hvis informasjonen i som-setningen er et tillegg, sånn apropos, skal det være komma foran.
Konsulenter, som (forresten) ofte surfer i arbeidstida, leser børsnyheter på N24.no.
Hvis som-setningen er nødvendig for å forstå hvem/hva vi snakker om, skal det ikke være komma foran.
De gjestene som valgte skalldyrforretten, ble alvorlig matforgiftet.
Lister/punktoppstilling
Dersom tall eller bokstaver brukes som punktmarkør, skal det ikke brukes punktum.
Når hvert punkt er kort, kan det brukes liten forbokstav, og når punktene er nødvendige for å fullføre innledningen skal det være liten forbokstav.
I denne teksten kan du finne
•- tema
•- virkemidler
De tar stilling til hvordan
-- ressurser skal fordeles
-- fellesoppgaver skal løses
Dersom innledningen eller teksten i punktene er helsetninger, avsluttes innledningen med kolon. Teksten i punktene skal da ha stor bokstav og i regelen avsluttes med skilletegn (for eksempel punktum eller spørsmålstegn).
Svar på disse spørsmålene:
1.1. Hva er temaet i denne teksten?
2.2. Hvor mener du at vendepunktet er?
Tall og symboler
Tall mellom en og tolv bør skrives med vanlige bokstaver i vanlig tekst
Det skal alltid være mellomrom mellom tall og enhetssymbolet
5 m, 5,5 %, $ 5, + 5 oC
Unntaket er at tall sammen med enhetssymbolet for vinkelgrad, minutt eller fot, sekund eller tomme, skrives uten mellomrom
5’, 5”, + 5o (vinkelgrad), 62oN
Det skal være mellomrom før og etter +, -, etc.
5 + 3 = 8
Unntaket er når pluss eller minus skal angi positivt eller negativt tall: 5 – 8 = -3
Kolon og stor bokstav:
Kolon bruker vi foran sitater, og direkte formulerte tanker.
Eva tenkte: ”Petter virker smart”
Man bruker det også foran oppregninger, eksempler og forklaringer.
Det er tre viktige momenter i denne saken: penger, penger og penger
Tanken hennes var: Det er viktig at dette gjøres raskt!
Merk: Dersom det ikke står en full setning etter kolon, skal det være liten forbokstav
Merk: Det skal stå komma, ikke kolon, når en oppregning begynner med for eksempel, dvs., nemlig.
Han var på ferie i mange land, for eksempel Egypt, Kina og Indonesia
Det kan være kolon ved visse forhold mellom tall, da med mellomrom mellom tall og kolon.
Målestokk 1 : 50 000
Semikolon
Semikolon er en mellomting mellom komma og punktum, og kan brukes mellom to hovedsetninger som utgjør en helhet.
I går var jeg i Oslo; i morgen reiser jeg til Paris
Semikolon står ofte foran en hovedsetning som grunngir det som er sagt.
Lisbeth kom for sent; hun hadde forsovet seg
I oppregning mellom siffergrupper der noen av tallene er desimaltall, bør det stå semikolon og ikke komma som skilletegn.
2,5; 1,3: 23,4
Apostrof
Vi bruker apostrof for å vise at en eller flere bokstaver er utelatt:
Mor’n, Ha’kke peiling
Vi bruker ikke apostrof når vi lager eieform:
Franks sportsbil
Dersom ordet slutter på -s, -x, -z, sløyfer vi s-en som vi egentlig skulle lag til:
Hans’ familiebil
Aldri apostrof i ord som CDen eller PC-en. CD'en er ikke lov. Det skal heller ikke være apostrof i forkortingen av årstall: Det heter 05, ikke '05.