Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

hardt.

Jeg er klingærn barnehater, jeg synes nemlig barn bør være (mer eller mindre) stille og sitte på stolene sine på cafe og i restauranter. Unger som løper mellom stolene på cafe eller leker på gulvet og under/rundt bordet på restaurant irriterer meg. Ikke alle arenaer er til for unger, og av og til må man tilrettelegge hvor man drar med barn.

Jeg synes faktisk ikke at det gjør noe at unger springer litt, jeg, så lenge de ikke hyler og lager direkte bråk.

Forøvrig så må jeg fnise litt, for jeg har en svoger som alltid har ment at unger burde ses men ikke høres. Deres eldste var (er!) en sånn stille og rolig en som aldri gjør noe av seg. Vår eldste er ikke sånn. Hun har alltid fått litt skjeve blikk og en god del irettesettelse opp gjennom årene.

Så fikk de nr to. Og jammen er ikke det et eksemplar som går min eldstemann en god gang når det gjelder både det ene og det andre . Jeg er temmelig sikker på at de trodde at det var vi som sviktet i oppdragelsen der de lyktes før de fikk sin minstemann. Nuh tror jeg muligens de ser litt annerledes på det .

For å komme tilbake på sporet(?). Jeg er sikker på at det er herlig med "utstopte unger" som sitter stille og spiser middagen sin. Men jeg ser ikke helt problemet med unger som snakker og rører på seg heller, jeg.

Dog velger vi stort sett barnevennlige restauranter når vi går ut.

Og nyyyyyter det når vi er i sydlige strøk, hvor unger faktisk er mer enn velkomne på restauranter. Der vi var sist kom de med leker til ungene, og de fikk bli med ut på kjøkkenet og lage pizza. Et annet sted kom kokken ut hver dag og hilste på ungene, og servitørene tok dem med for å leke, så vi kunne spise i fred. Skulle likt å se noe sånn skje i Norge. Der ville man vel bli kastet ut av både de som drev restauranten, og av gjestene, om man tok med seg barn ut for å spise på en finere restaurant på kveldstid .

Oups. Snakket meg bort igjen .