Jesper Juul - hva synes dere?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det som jeg bruker mest når det gjelder tankegodset fra Jesper Juul, er at om noe ikke stemmer i forhold til barna, er det alltid de voksne sitt ansvar å gjøre noe med det ved å endre egen adferd. Alltid.
Det er ikke barna som er "vanskelige","sutrete", eller "vrange".

De reagerer alltid i forhold til deg som forelder - og speiler deg rettvent eller vrangvent.
Detektivarbeidet er å finne ut hva som skal endres og hvordan.
.

Kan ikke barn være vanskelige, sutrete og vrange uten helt av seg selv?? Er de kun speilbilder av foreldrene og deres oppførsel. Har de aldri dårlige dager, sovet lite eller andre ting enn foreldrene som kan påvirke humøret. Når eventuelt begynner de å utvikle et humør/temperament som er uavhengig av oss foreldre da? For på et eller annet tidspunkt må jo det skje, eller er det slikt at vårt humør som voksne også kun er et speilbilde av foreldrene våres handlinger

Unnskyld om jeg misforstår det du skriver her, men jeg er bare SÅ uenig i det at jeg har problemer med å få sagt det!

Våre små er vesen med tanker og følelser, og det er en naturlig del av deres utvikling å protestere på alt og ingenting. Selvfølgelig vil de også påvirkes av oss foreldre, og vi skylder dem å oppføre oss skikkelig overfor dem, og behandle dem med samme respekt (dog likevel ikke likt!) som vi behandler voksne mennesker.

At min lille nesten-treåring får trassanfall der han plutselig kaster maten i femt veggen kan umulig speile annet enn hans behov for å teste grensene. Og da er det mitt ansvar som voksen å vise hvor de grensene går. Og ikke kom her og fortell meg at unger trasser fordi foreldrene legger opp til det med sin oppførsel. Da burde jo venninnen min med tvillinger hatt to trassklumper, i stedet for en....

Jeg håper jeg misforstod deg!