Den tristeste sangtråden som finnes

[Kaija]

Tracy Chapman, The Promise:

(Kilde: youtube.com)

If you wait for me then Ill come for you
Although Ive traveled far
I always hold a place for you in my heart


If you think of me, if you miss me once in awhile
Then Ill return to you
Ill return and fill that space in your heart

Remembering
Your touch
Your kiss
Your warm embrace
Ill find my way back to you
If youll be waiting

If you dream of me like I dream of you
In a place thats warm and dark
In a place where I can feel the beating of your heart

Remembering
Your touch
Your kiss
Your warm embrace
Ill find my way back to you
If youll be waiting

Ive longed for you and I have desired
To see your face, your smile
To be with you wherever you are

Remembering
Your touch
Your kiss
Your warm embrace
Ill find my way back to you
If youll be waiting

Ive longed for you and I have desired
To see your face, your smile
To be with you wherever you are

Remembering
Your touch
Your kiss
Your warm embrace
Ill find my way back to you
Please say youll be waiting

Together again
It would feel so good to be
In your arms
Where all my journeys end
If you can make a promise,
if its one that you can keep,
I vow to come for you
If you wait for me
and say youll hold
a place for me
in your heart
a place for me
in your heart



TULLINGEN (Denne pleide farmor å synge, og jeg kjempet mot tårene hver gang.)

Melodi: "TULLINGEN"
HVOR SKOGSTIEN BØYER SEG MOT ELVEBAKKEN NED
DER LÅ EN LITEN STUE I AFTENSOLENS FRED,
DE SISTE STRÅLER SPILLER I DEN TJÆREBRUNE VEGG
OG IGENOM VINDUET LYSER DET AV BJERK OG AV HEGG.

I DENNE LILLE STUE ER DET TATT SÅ MANGE TAK,
MEN ALDRI ER DET KJEMPET SÅ HARDT SOM NÅ I DAG.
DEN ONDE BARNESYKDOM ER OGSÅ KOMMET HIT,
NÅ STRIDER DERES LILLEGUTT DEN SISTE STORE STRID.

DET VAR EN LITEN KLOSSET OG RAR OG PUSSIG EN,
SÅ ÆRLIG OG SÅ TROFAST, MEN PUSSLETE OG SEN.
BLANDT GUTTENE I SKOLEN VAR HAN ALLTID SOM EN NARR,
MEN MERE VOKSTE HJERTET FAST HOS MOR OG HOS FAR.

I LEKSER SOM I LEK BAR DET ALLTID GALT AVSTED,
BESTANDIG LØD DET: "TULLINGEN FÅR IKKE VÆRE MED.
"MEN TULLINGEN STO STILLE OG TENKTE PÅ MOR,
OG GJEMTE I HJERTET DE GRUSOMME ORD.

DE VISSTE DET DA IKKE DE TANKELØSE SMÅ,
HVOR BRENNENDE OG DYPE SÅR ET SÅDANT ORD KAN FÅ.
DE SÅ EI HVOR HAN LENGTET Å KOMME DEM MER NÆR,
Å FÅ SIN DEL I BARNAS LEK, SÅ HERLIG DEN ER.

NÅ GÅR HANS SISTE TANKER, DE STÅR I FLOKK OG RAD,
SÅ KJÆRLIG OG SÅ ØMT HAN DEN SISTE BØNNEN BA,
MED TÅRER OG MED SMERTE HAN VISKEDE FREM:
"Å LA DEN ONDE SYKDOM EI KOMME OVER DEM.

"NÅ BØYER MOR SEG OVER SIN SYKE LILLE GUTT,
OG KYSSER HAN ENNU EN GANG, NÅ VET HUN DET ER SLUTT.
NÅ MÅ DU GÅ I FRA MEG, DET VET JEG SÅ VISST,
MEN MOR OG LILLE GUTT, DE MØTES NOK TIL SIST.

OG FRYKTER DU EI MERE FOR DØDENS MØRKE PORT?
Å NEI DA MOR I TO TRE TAK SÅ ER DET VERSTE GJORT,
OG MED ET SMIL PÅ LEPPENE HAN PÅ SIN MODER SER,
NÅ SKAL DE ALDRI KALLE MEG FOR TULLINGEN MER!