Venner vokser ikke på trær

[Ivrig]

Absolutt et illustrerende gullkorn.
Jeg fikk høre denne første gang i 9de klasse. En kjærste jeg var opp over ørene forelsket i, ringte meg sent en kveld og fortalte meg alt om treet. Jeg hadde først vært et blad, som etterhvert som vi ble kjent, kom jeg stadig nærmere å være roten i treet hans. Men nå var jeg igjen gradvis blitt et blad, og de hadde han så mange av. Dessuten sperret bladene for sikten, og han likte å se ut av treet sitt.

Akkurat der og da hadde jeg ikke mye forståelse for at man ikke trengte så innmari mange blader, og ble egentlig ganske knust. Min første kjærlighetssorg, og jeg trodde en hel uke at livet mitt var forbi, og at det aldri kom til å bli bedre.

Etter det har jeg ikke hatt noe særlig sans for det dumme treet, men jeg må innrømme at det er veldig godt sagt og illustrerer det meste