Mat og skam (gammelt NM-innlegg)

[mamaria]

Overraskende å snuble over en slik tråd som relativt fersk medlem.
Jeg har nemlig måttet lete meg fram til info om overspising.
Og den infoen begynte jeg å søke da jeg kom over et innlegg på et annet forum, der ei lurte på om hun kanskje hadde en spiseforstyrrelse.
Da jeg leste om temaet, var det som om noen hadde skrevet om meg.

Jeg føler ikke for å dra dne lange versjonen, men den korte er oppvokst i familie med bare søstre, både søstre og mor veldig opptatt av vekt.
Og småertet meg litt da jeg fikk valpefett. Som de så koselig kalte det.
Begynte å kaste matpakker midt på barneskoletrinnet. likte ikke å spise offentlig, og spiste heller masse når jeg var alene.
Tendenser til anoreksi på ungdomskoletrinnet, masse positive tilbekameldinger om hvor fin jeg ble og så TYNN som jeg var. Kastet opp noen få ganger.
Så stabil vekt noen år, etter første barns fødsel i 2000 gikk vekta nesten i loddrett kurve oppover.
Jeg var herre over min egen husholdning, var mye alene, og jeg kunne selv bestemme hva jeg ville spise.

Etter det har det gått litt frem og tilbake.
Slanket meg nesten 10 kg med Grete Roede i 2003, og holdt meg ikke så verst frem til neste graviditet.
Stabil etter siste fødsel frem til i våres.

Nå veier jeg mer enn jeg noen gang har gjort.
Har vært innom en psykiater, som ikke fungerte for meg, hans teori er at jeg doper meg på mat, og spiser vekk følelser.
Skal til lege neste uke og ber da om henvisning til psykolog.

Jeg merker ikke så mye til at verden utenfor stuedøra behandler meg annerledes, den hardeste dommeren er nok meg selv.
Jeg har alltid hatt dårig selvbilde, og jeg vemmes, skammer meg, føler meg så grusomt ekkel, lat, stygg og fæl.
Jeg er slik at jeg kan "sulte" meg hele dagen for å straffe meg, men er jeg alene på kvelden, eller vet jeg skal være det, kan jeg dra innom to forskjellige butikker for å kjøpe et lager av snop til kvelden.
Jeg spiser meg igjennom alt. Avbrutt av pauser når jeg nesten spyr.
Etterpå kommer de fæle tankene om hvor ekkel jeg er igjen, og jeg faster..
Hvis jeg skrev opp hva jeg spiste i ei uke ville det nok være overraskende lite MAT, men sjokkerende mengder sjokolade, og derfor stiger vekta.

Jeg tror min tilstand har forverret seg fordi jeg har en depresjon.
Det er altså hva JEG tror, men psykiateren jeg var til mente at jeg umulig kunne være deprimert når jeg kom meg ut av senga og på jobb hver dag.
Samt at jeg greier å ta iniativ av og til for å finne på noe.