Synes du det er slitsomt å ha barn?

[Skilpadda]

Tja. Ja og nei. Jeg synes ikke det er slitsomt å ha barn, men det er innimellom slitsomt at man aldri ikke har barn, for å si det slik. At barnet alltid er der, at man alltid må planlegge rundt hans behov og at noen alltid må være der sammen med ham. Men når jeg blir sliten, er det stort sett ett av to: Enten fordi jeg sitter oppe for lenge om kvelden etter at barnet har lagt seg eller på andre måter insisterer på masse egentid og masse voksentid (kjenner godt igjen det Kirsebær sier), eller fordi jeg bekymrer meg for noe som angår ham. De praktiske tingene opplever jeg sjelden som slitsomme, og det å være sammen med ham er bare slitsomt hvis jeg selv er veldig trøtt. Bekymringene og utfordringene regner jeg med at bare blir større etter hvert som han blir større, sånn sett antar jeg at det på mange måter blir mer slitsomt etter hvert som han blir eldre. Frem til nå har det stort sett vært greit, vil jeg si. (Selv om dagen i dag ikke akkurat har vært det mest lysende eksempelet.)

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Er jeg den eneste som savner å kunne ligge helt stille på en strand, med en bok, og bare slappe av? Eller å dra på storbyferie med min mann, og tråle museumer og bygater, samt sitte oppe til sent på natt og drikke vin?

Strandliv bryr jeg meg ikke om, men å kunne ligge på sofaen med en bok hender det jeg savner. Storbyferie prøver mannen og jeg å få til en gang i året omtrent, og vi gjorde det jo ikke oftere før heller - og å sitte oppe og drikke vin kan jeg da gjøre omtrent like ofte som før, bare jeg planlegger litt.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Tidligere stakk vi bare ut og spiste på restaurant når vi ble sultne. Nå må vi lage maten selv. Vi må sørge for at han har rene klær, og vi rydder kontinuerlig i lekene hans. Hver for seg er jo ikke dette store greiene. Men summen synes jeg kan være enorm til tider.

Vi stikker gjerne på restaurant med poden hvis vi ikke gidder lage mat, det har vi gjort siden han var - tja - halvannet? Eller kjøper hentesushi, eller innimellom en pizza på hjørnet. (Dessuten er grovbrød med makrell i tomat favorittmiddagen hans, og det lar seg godt kombinere med at vi bestiller takeaway etter at han har sovnet. ) Rene klær må han ha, men det må vi også, så vi vasker uansett klær et par dager i uken. Og rydde gjør vi ufattelig sjelden, og i alle fall ikke noe som ligner kontinuerlig. Vi er veldig late, og det har jo sine ulemper, men på den positive siden er vi flinke til å ikke stresse over ting som faktisk ikke spiller rolle (som om det er strøkent i leiligheten).

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Allikevel savner jeg ham hvis han ikke er her altså. Jeg elsker jo å ha ham rundt meg.

Jeg savner aldri poden, jeg. Jeg synes det er både hyggelig og morsomt å være sammen med ham, og jeg er skrekkelig glad i ham, men om han er hos besteforeldrene eller jeg er bortreist, så savner jeg ham ikke. (Og det er ikke så mye som tyder på at han savner oss, heller.)