Overvekt kontra undervekt ...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Det jeg har opplevd er jo hvor forskjellig folk møter meg avhengig av vekt. Det er krenkende. Det samme mennesket møter meg gjerne vidt forskjellig når jeg er 20 kilo lettere. Da mister jeg litt respekten for dem. Langt bedre med en komentar enn holdninger som skinner gjennom.

At noen som tidligere har vært direkte utrivelig plutselig blir hyggelig når du går ned i vekt er pussig.

Det har jeg også merket! Jeg blir faktisk behandlet HELT annerledes nå enn da jeg veide over 50 kg mer. Nå er jeg nesten såkalt "normalvektig", og folk smiler og er hyggelige, mens da jeg var sykelig overvektig merket jeg blikkene haroveralt, spesielt i butikker. I klesbutikker ble jeg tidligere behandlet som en spedalsk, var nesten som om de ikke kunne få Michelindama raskt nok ut derfra, jeg skremte vel bort de andre kundene må vite. Mens nå kommer de bort med EN gang og vil vise meg ditt og datt i den og den størrelsen, alltid blide og smilende. Noe av det sitter nok i mitt eget hode, men langt ifra alt. Overvektige BLIR ofte behandlet som dritt i det offentlige, og av folk generelt.
Jeg tror det er mye lettere å være undervektig, siden det faktisk er idealet for mange. Nå spørs det jo HVOR undervektig man er, og folk har jo selvsagt fordommer mot de som ser anorektiske ut. Men det å være tynn, veldig tynn, har "alltid" vært idealet og et tegn på sunnhet og viljestyrke mens overvekt har vært og er et tegn på latskap, dumhet og dårlig viljestyrke.