Oppfordring om Burma

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Vel, hvis man er medlem i en organisasjon så er det jo de som har kunnskapen. Litt banalt, men det er jo som å reparere bilen, gjør man det selv eller finner man et verksted som gjør det? Klart det i enkelte tilfeller kan være litt arbeid med å finne et verksted også, men det er ikke det samme som å finne ut hvordan man skal reparere bilen selv.

Fint om du svarer på spørsmålet mitt som var om du foretrekker at folk gjør noe (men ikke nødvendigvis er kunskapsfulle) via en organsisasjon eller om du foretrekker at folk er kunnskapsfulle (men ikke nødvendigvis gjør noe) ala denne røde-klær aksjonen? (Om du måtte velge selvfølgelig, jeg skjønner at du helst vil ha i pose og sekk, det vil vi vel alle.)

Jeg er faktisk temmelig nysgjerrig på svaret.

Nå er ikke jeg Mim, men jeg svarer allikevel. Jeg synes det er vanskelig å svare bombastisk på ditt spørsmål. Selvfølgelig er det viktig å støtte organisasjoner. Jeg synes imidlertid også det er viktig å gi synlig støtte slik som fredagens aksjon. Vi har, som gruppe, muligheter til å påvirke ved at vi skaper medieoppmerksomhet. Mediene er viktige å ha med seg. Én ting er utenrikskorrespondenter. Men også innenriks. At tabloidjournalister som løper etter Jens spør hvordan Norge skal utøve press på at FN skal gripe inn har jo også betydning. Når svenskene gjør det samme, og franskmennene, tyskerne og ikke minst amerikanerne, ja da monner det. Rikelig. Så jeg synes ikke det er så ubetydelig. Journalister kan skrive om Pia Haraldsen hvis det er det vi henger oss opp i, eller de kan skrive om Marthas engler, men de kan også skrive om Burma. En mediahype trenger ikke være negativ.

Altså synes jeg ikke nødvendigvis det er svart eller hvitt med organisasjonsstøtte eller røde t-skjorter. At mennesker søker kunnskap og viser synlig solidaritet blir aldri negativt.