Jordmødre

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av tinkadott, her.

Det var nok en skulderdystoci ja. Slike situasjoner trener og trener vi på hva vi skal gjøre, og fordi vi har kjennskap til risikofaktorer er de lettere å forutsi, og å ha ting klart når det skjer. Den fremste skulderen kilder seg fast bak/oppom symfysebeinet. Tiltak nar det oppstår Er å tilkalle hjelp, legge et stort klipp, Beina opp mot magen for å ke bekkenets diameter, ta arm inn langs barnet og prøve å få tak i en arm og forløse bakre skulder, eller få rotert barnet slik at fremre skulder kommer bakover, da vil kroppen komme etter, evnt stillingsforandring av kvinnen for å få lse opp låsningen. MEN detter skjer ofte hos de med stort barn, og det er ikke lett p komme til da... Barnet tåler minutter med redusert o2 dersom det har hatt tipp topp tilførsel før i svsk og fødsel.

Her er linker for spes intr: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=78225&subid=0

Her er forresten en oppgave om temaet http://www.hiak.no/neted/upload/atta...d22_kull48.pdf


MEN dette er en sjelden tilstand! ikke noe fødende skal gå og være redd for!

Men hvorfor tar de ikke heller keisersnitt på en så liten dame når de vet at babyen er så stor? En slik fødsel er jo ofte en traumatisk opplevelse for mor. Og jeg kjenner flere førstegangsfødende som fikk estimert en stor baby på slutten, men som allikevel måtte gå over tiden og hadde fødsler med store komlikasjoner for mor og barn. Er det slik at jordmødre og leger helst vil ha naturlig fødsel selv om de vet at det kan bli en tøff kamp? Skjønner godt at mange får fødselsangst etter slike opplevelser.