Jordmødre

[Harriet Vane]

Jeg hører på Sånn er livet nå, der de har en oppfølging av TV-programmet: http://www.nrk.no/programmer/sider/saann_er_livet/

Det som er så kjipt, synes jeg, er at de bare fokuserer på at angsten, som om det er noe de fødende har ansvar for selv, noe de gjerne har aset seg opp til sammen med andre gale damer. Det er ingen som snakker om slike som meg, som ikke hadde fnugg av fødselsangst i forkant av min første fødsel. Jeg gledet meg, var kjempemotivert, hadde flott støtte i mannen, er sterk og psykisk sterk. Min angst kommer jo ikke av at jeg grudde meg litt for å ha det vondt, liksom. Min angst kommer av at jeg opplevde å bli fullstendig ignorert, ikke sett, ikke hørt i fht at jeg var i såpass synk med egen kropp at jeg skjønte at noe var veldig galt. Uten at jeg nådde frem med det, før det hadde gått flere timer og det endelig kom en lege som skjønte at her var det krise. Jeg fryktet, og med rette, viste det seg, for mitt barns liv og mitt eget liv. Det kunne ha gått skikkelig galt, og med alle komplikasjoner i ettertid, uten en unnskyldning, uten noe debriefing, uten noe forståelse og omsorg? Hvordan i alle verdens dager skulle jeg ikke være redd for å føde/forsøke å føde igjen?

Så det aspektet, med personalpåført angst, det har de tydeligvis valgt å unngå i stillhet....