Om å la barn gå til barnehagen alene

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg prøver å sette meg inn i deres tankegang å se det hele fra deres ståsted - men det er altså komplett umulig for meg.

Jeg synes det er feil.

Det har det vært for meg også, men etter å ha lest diskusjonen, og tenkt over saken, så har jeg konkludert med at denne umuligheten har vært, for meg, pga avstand og veien, til barnehagen. Jeg har konkludert med at OM vi hadde bodd slik til, så skulle han da vel fått gått dit alene, en gang i blant, om det var det han ville.

Men samtidig skal jeg innrømme at jeg er _litt_ hønemor overfor pjokken...

Han går nå i 1.klasse, og temaet om å gå alene uteblir jo selvfølgelig ikke. Storesøster går jo, så hvorfor ikke jeg liksom...

Og her vegrer jeg meg. Skoleveien er trygg og fin, og han kan veien, men noe stopper meg.

Når jeg føler litt på det, så tror jeg det er fordi at jeg ikke har den samme kommunikasjonen med skolen, som jeg hadde med bhg. Det er ikke bare å ringe skolen og si at nå går han, og så passer de på at han kommer. Det fungerer ikke slik i skolen.

En annen ting er at min sønn er en liten Espen Askeladd, og han stopper stadig vekk og ser på ting, og ikke minst, plukker med seg ting. Han kan veien, og han går dit, men med masse stopp og veeeldig god tid. En ting som fint hadde passet i bhg sammenheng, men som ikke passer med skolen, fordi at skolen starter til et fastsatt tidspunkt...

Jeg vil vel ikke kalle det overbeskyttende å ikke ville la ungene gå alene til bhg, men at Kie er inne på noe når hun sier at det er VÅRE følelser vi tenker ut fra, det tror jeg nok. En 4-5 åring er langt mer selvstendig og moden enn hva vi foreldre vil tro...