Hjelp meg å tenke om Asker

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hva med å annonsere etter ny bolig selv? Jeg fikk alltid bedre uttelling for det, de årene jeg var på leiemarkedet. Mange utleiere får så mange henvendelser, at de vil heller velge blant "ønskes leid".

Forresten veldig vanlig å si opp leieboer når huset skal selges, så ingen vits å klage på det.

Utleier må ha gyldig grunn til oppsigelse, og salg i seg selv er ikke gyldig grunn til oppsigelse. Utleier må feks bruke utleieenheten selv for å ha gyldig grunn, og det skal ikke nåværende huseier. Ny huseier skal bruke leiligheten selv, da har de gyldig grunn til å si meg opp. Da gjelder oppsigelse fra den 1. i måneden etter overtakelse, og jeg har 3 måneders oppsigelse fra da. Nåværende utleier prøvde seg, men innrømmet at jeg har rett i forhold til husleieloven. Det er ikke for å få råd angående dette jeg skriver her.

[Galathea]

Enig, ville annonsert selv, en voksen og ryddig dame må være drømmeleieboeren.

[Ine]

Da de hadde kjøpt seg nytt hus og skulle forberede salg prøvde de å få meg ut innen 6 uker, så huset ikke skulle ha utleier ved salg. De ga seg så fort jeg nevner husleieloven. Det gjorde de forsåvidt i går også, da jeg forklarte hva reglene er, og skrev tilbake at jeg har rett.

Ved overtakelse sa de at de var opptatt av ordnede forhold og å følge husleieloven, vel, så fort det ikke gagner dem prøver de seg.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

Enig, ville annonsert selv, en voksen og ryddig dame må være drømmeleieboeren.

Jeg vet, har fått veldig bra respons tidligere, og har god referanse fra tidligere leieforhold. Dette går bra til slutt.

[Ine]

Det som har stresset meg er nok det at huseier prøver seg på å få meg ut raskere enn husleieloven gir meg rett til. Jeg fikk jo for et par år siden vite av psykiater at jeg har ptsd, posttraumatisk stress-syndrom, og er var for stress. Jeg har ifølge husleieloven rett på å bo her ut september. Men jeg har jo ønsker om å flytte. Men det innebærer mye nytt, og jeg må passe på at denne prosessen ikke gjør meg verre. Men det skal gå.

[millact]

Gå på mange visninger er mitt tips. Håper det ordner seg fort.

[My]

Håper du finner noe som fungerer innen kort tid! Og godt å høre at loven er på din side og at du har fått huseier til å følge den, slik at du har bedre tid, og det slipper å stresse deg riktig så mye. Lykke til med boliggjakten (igjen)!

Godt tips om å annonsere selv ja.

[GinaK]

Hva med å legge ut på Facebook sider, der du ønsker å bo?
Her vi bor er det god respons i lokalgruppa her. Du kan legge ut som anonym.
Lykke til.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Håper du finner noe som fungerer innen kort tid! Og godt å høre at loven er på din side og at du har fått huseier til å følge den, slik at du har bedre tid, og det slipper å stresse deg riktig så mye. Lykke til med boliggjakten (igjen)!

Godt tips om å annonsere selv ja.

Takk My og GinaK.

Både jeg og utleier trodde egentlig jeg hadde krav på å få 3 mnd fra ny eier skal flytte inn. Men har sjekket nå, og nåværende eier kan med loven i hånd si meg opp med 3 mnd virkning med bakgrunn i at huset er solgt og ny eier skal bruke leiligheten selv. Så da har jeg ca 3 mnd på å finne noe. Fikk oppsigelse i går. Tipper det går bra å finne noe, jeg er rolig og sikker betaler, har ingen dyr. Er mer den usikkerheten som gjør meg urolig og stresset; finner jeg noe jeg "har råd til ", (sparekontoen krymper måned for måned uansett hvor spartansk jeg lever), kommer jeg til å ha råd til depositum? Jeg har jo en bil som kanskje er verdt 70 000, kjøpte den i 23 for 100 000, jeg planlegger å kvitte meg med den for å få mer på sparekonto, men kan være greit å ha i en flytteprosess. Å måtte leve på stønad under fattigdomsgrensen er ikke akkurat noen booster for psykisk helse.. Men jeg må stå i det, jeg trives ikke veldig godt i området her jeg bor. Pluss å "måtte" forholde seg til ghosting og div på diverse datingapper.. Å måtte forholde seg til en slik boligsituasjon som leiemarkedet er, at man "bor litt på nåde" er utfordrende, når det ikke finnes noe av trygghet i form av stabile relasjoner rundt meg. Jeg må være den tryggheten selv.

Har bestemt meg for å prøve å selge en grafferdrakt jeg har Pluss sølv som hører til, har dessuten ikke brukt den siden 20-årene, mulig jeg kan få rundt 30 000 for den. Pluss selge sølvtøy jeg har et eller annet sted i flyttelageret. Og jeg vet; jeg bør nok legge unna eventuell dating nå. Jeg tror bare det er fristende å føle at noen viser interesse. Men avslagsprosessene tar for mye energi nå. En dag og en time/måltid I gangen. Jeg skal legge ut annonse på finn ja, har fått mange henvendelser på sånt da jeg prøvde å finne et annet sted i vinter. Når det er så mye usikkerhet rundt økonomi og bolig blir jeg liksom usikker på om jeg bør velge noe billigere enn Asker, og ta til takke med Drammen/Lier, men jeg higer sånn etter å bo i nærheten av natur, samtidig som jeg higer etter flere tilbud når det gjelder kultur enn det er her, så jeg føler liksom at jeg "må" prøve ut Asker, med nærheten det gir til Oslo. Det er bare å hoppe i det, tror jeg kommer til å føle meg bedre om jeg får inn penger for bunaden. Ene søsteren min videreformidlet jo til moren min da jeg flyttet fra mugg leiligheten sist også at hun måtte steppe opp og bidra økonomisk, selv om jeg da hadde penger på konto, og selv om jeg da hadde sagt til moren min at jeg trodde det var best vi ikke hadde kontakt. Så jeg vet kanskje innerst inne at de vil hjelpe meg hvis jeg virkelig skulle trenge det. Samtidig er dette alle folk som ikke har evne til å støtte meg emosjonelt når jeg feks via sosiale medier viser at jeg trenger støtte. Komplisert.