Kongefamiliens voldelige realityshow

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mulig jeg har mistolket deg, men slik jeg leser deg har du komt frem til konklusjonen din ut fra egne (kjipe?) erfaringer?
Det er vel ganske naturlig at foreldre går i seg selv når barna sliter, men på seg selv kjenner man faktisk ingen andre. Så jeg er ikke enig med deg, jeg synes du er alt for bastant. Og det helt uten at jeg er provosert eller at du treffer noe som helst i meg.

Spørsmålet mitt var rettet mot de som føler seg provosert, ikke de som "bare" er uenige med meg. Og det handlet om å stille seg selv et spørsmål om hvorfor det jeg skriver provoserer/vekker følelser, og hvorfor det oppleves som bastant at jeg peker på foreldre som en grunnleggende faktor, når jeg også - igjen og igjen - har presisert at jeg er fullstendig klar over at det ikke er den eneste faktoren. Men jeg står på det at det alltid er en av faktorene.

Konklusjonen min er blant annet basert på at jeg har lest ganske så mye forskning om utviklings- og tilknytningsteori de siste årene. Og så er det ikke egentlig så viktig hvorfor jeg har begynt å interessere meg for dette, fordi det er helt riktig - som også skrevet - at på seg selv kjenner man ingen andre.

Dette er tatt fra det andre innlegget jeg skrev om temaet, hvor jeg nyanserer det første innlegget mitt om temaet.

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

Hvorfor skriver jeg det? Det er basert på det som har kommet frem i media om hennes adferd, og at summen av oppførsel fremstår som ganske så "enablende" (i mangel av et bedre ord). Det er jo ganske interessant at landets kronprinsesse setter i gang med å ødelegge bevismateriale når hun (på grunn av sin posisjon) blir kjent med at politiet er på vei for å pågripe sønnen hennes. Og at hun ble rasende andre gangen han ble pågrepet, fordi hun da ikke fikk informasjon om pågripelsen i forkant.

Å unnskylde den typen oppførsel med at "jammen, hun er jo mor, jeg hadde gjort det samme" er litt på nivå med "boys will be boys"-argumentasjonen som går igjen hos de som forsvarer overgrepstiltalte, hvite, overklassegutter.

Det jeg skriver og mener er basert på det som har kommet frem om hennes adferd, og hennes "enabling" av hans adferd. Jeg vet veldig lite om far, derfor skriver jeg ikke noe om far. Men det jeg har lest er nok til at jeg tenker at han absolutt er en faktor, han også.

Det at jeg peker på foreldre som en faktor er ikke det samme som at jeg tenker at de nødvendigvis er bevisst hvordan egen adferd bidrar, eller at de automatisk tillegges ond vilje. Jeg tror at de aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine. Det er de tingene man ikke er klar over som er vanskeligst å gjøre noe med.

Og så en siste ting - det er en stor forskjell på at et noen tar ett valg som uheldigvis fører til at de havner i en ulykke og at de gjentatte ganger tar aktive valg som skader andre.