Kongefamiliens voldelige realityshow

[Pøblis]

Jeg skjønner hvor du kommer fra, Gaia, og er enig i noe av det du sier, men har kanskje et annet perspektiv?

Jeg tenker at det i saker hvor folk gjør grusomme ting, så er det viktig at man tror at slik kan være mulig - man ser det ikke før man tror det. Hvor mange ganger har jeg ikke lest i mediene om intervjuer etter grusomme handlinger, hvor feks naboer forteller at personen som har gjort nor fælt - feks drept hele familien sin - alltid har vært hyggelig og rolig og at det er helt uforståelig for dem at noe slik kunne skje.

Min eksmann hadde mange gode grunner til å oppføre seg slik han gjorde. Han ville jo ikke brøle/bruke fysisk vold/fyll inn det som passer, men han måtte jo - fordi jeg var jo så håpløs, sta, ettergivende, dum, bedrevitende, krevende,ryggradsløs, hadde feil meninger eller hadde ingen meninger. Samfunnet og relasjonene oss mennesker imellom baserer seg ofte på at en sak alltid har to sider. Det er alt for lite fokus på at det noen ganger er slik at den ene snakker helt sant, mens den andre lyver. Noen ganger er noe helt sant.

I saken jeg kjenner best, opplevde søsknene en oppvekst med omsorg og grenser - men også en bror som ganske tidlig fikk mye makt i familien på grunn av sitt voldsomme temperament og utagerende oppførsel. Så hva kom først der, egentlig - høna eller egget? Var han så ustyrlig fordi han hadde opplevd noe traumatisk eller var utsatt for omsorgssvikt? Han gjorde et voldsomt opprør mot grenser som ble satt for ham - men hadde han blitt enda verre eller bedre hvis grensene hadde vært satt på annet vis?

Det jeg har lest av forskning om vold i nære relasjoner, viser at det ikke er fellestrekk ved ofrene, men ved voldsutøverne. Det er ytterst sjelden at et menneske kun er voldelig mot en av dem hen har relasjoner med gjennom livet, det er vanlig at vold brukes i alle nære relasjoner.
Det er dessuten ikke veldig vasneklig å se for seg at foreldrene til Høiby ikke har forstått hvor alvorlig det han har holdt på med, er. Det folk ser, er ofte turbulente forhold - et par som krangler - og de rundt får jo servert historiene om at den andre part er urimelig. Så man ser det ikke før man tror det - man er offer for normene om to sider av en sak, og at det må to til for å lage en konflikt. Enablingen er overhodet ikke bevisst, den kommer av et ønske om å gjøre godt, om å gi folk en sjanse. Jeg tror ikke foreldrene har hatt oversikt over denne elendigheten før arrestasjonen som ledet opp til saken som går nå.

Jeg tenker at relasjonen til Frogner-kvinnen viser hvor vanskelig det er å komme seg ut av slike relasjoner. Antakelig er han en angrende fyr som overøser henne med kjærlighet innimellom, og det oppstår sterke traumebånd. Og antakelig har han etablert bånd med familien hennes også - og også voksne folk må tro for å se. Dessverre. For det gjør at det er vanskelig å komme seg ut av slike relasjoner. Det gjør det vanskelig å beskytte barna sine når man går ut av destruktive, farlige forhold. Det gjør det vanskelig å bli trodd. For også disse slemme, dysfunksjonelle farlige folkene, har flere sider, og folk ser det de vil se. Det som gjør verden til et slik sted de ønsker å leve.