Sv: Er dette ironi?
Ja, jeg skjønner jo at det er ulike utfordringer og ulik grad av stress på ferie med småbarn. Det som blir rart for meg er å presentere det som et strukturelt samfunnsproblem, og som et faktum at det generelt er forferdelig å feriere med barn, bare fordi hun opplever det slik. Det er jo i høyeste grad et personlig problem, som kommer av ens egen individuelle situasjon, og de helt spesielle utfordringene man har med egne barn. Som ikke engang trenger å være det samme for alle barna i en søskenflokk. Det har ingenting med verken barnehagen og mangel på ressurser der, eller egne familiemedlemmers deltakelse å gjøre. Det er jo mye som ikke ble helt slik jeg hadde trodd det skulle bli, da jeg fikk barn, og særlig da jeg hadde babyer, men det er da ikke samfunnet sin skyld. Heller ikke foreldrene mine sin skyld. Og for andre var det helt annerledes. Og jeg kunne også bli fresesint av utsagn som "ta vare på denne dyrebare tiden, den går så alt for fort", da jeg hadde opp over ørene med tvillingbabyer og en rabiat toåring med hysteriske raserianfall flere ganger om dagen. Jeg syntes ikke tida kunne gå fort nok. Men det var jo slik det var for meg personlig, det hadde ikke ramlet meg inn å skrive en kronikk og kritisere manglende tilrettelegging for at mitt liv skulle gå glatt, eller at mine ferier skulle være idylliske. Ikke at jeg hadde hatt tid og kapasitet til det heller akkurat.
__________________
µ 05 07 07
|