Gruffetråd

[Serafin]

Nå er det litt kombinasjonen av alt som gjør at det renner litt over.

Bonusgutten er fortsatt på sykehuset, og han har nok noen skader etter blodproppen, men hvor mye vet vi ikke enda, men heldigvis så går det sakte men sikkert fremover. Men hjerteskjærende når han ikke husket at han hadde vært i USA med skolen i april. Men det blir mindre og mindre hull nå, men det tar tid.

Storebror fikk innvilget ufør i dag, og det er egentlig en bra ting, men den traff meg midt i magen.

Så når jeg da også hadde tannlegetime pga tannpine, så rant begeret over, og jeg greide ikke lenger å balansere på rett side av angsten, noe jeg bruker å få til. Men det var bare en ting for mye akkurat nå.
Men heldigvis veldig fin tannlege, og selv om hun ikke fikk fikset problemet i dag, så får vi fikset det mandag.
Og jeg har hatt vondt siden påske, så greier fint over helga.

Siste del av utredningen til Lillesøster på HABU i morgen, foreldreintervju med meg. Håper det blir siste, for vi trodde egentlig vi var ferdige.

Og psyk.sykepleier jeg er til ca 1 gang i mnd er det jo lite hjelp i, da hun bare gjentar og gjentar "Men du og samboeren har det jo bra, så da er jo ting bra?" Og "Du må huske å ta tid til deg selv også" "Og han døde jo ikke" (Litt captain obvious hun der)

Jeg er fortsatt støttemannskap her hjemme, og det er jo helt riktig akkurat nå. Og prøver å ikke gjøre samboeren enda mer bekymret med at jeg bekymrer meg for det meste, og har en plan for det meste.

Det er vel rett og slett livet som er litt gruff. Og at jeg gjerne kunne tenkt meg en liten pause.