Nye skjermråd fra Helsedirektoratet

[Isprinsessen]

For de eksemplene jeg kjenner til så er det slik at barna snakker bedre engelsk enn norsk, ordforrådet er utrolig mye større på engelsk enn norsk. Men det er kanskje den minst farlige konsekvensen av mye skjerm bruk. Det at hvert måltid inntas bak en skjerm tenker jeg er et større problem og hvordan en lærer seg å regulere følelser

[Galathea]

Jeg er veldig glad for rådene, og håper på snarlig aldersgrense på sosiale medier. Spesielt glad for rådene for de under 2 år, og at vi voksne blir rådet til å bruke minst mulig skjerm når vi er sammen med barna.

Rådene fra helsedirektoratet er helsefaglig begrunnet og er ikke symbolpolitikk, eks kostholdsråd, råd om vaksiner og mammografi

[Chablis]

Jeg ser fortsatt ikke helt hvordan dere mener dette endrer noe som helst og ellers enig i det My sa.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er selvfølgelig ikke flaut å kunne to språk, men det er flaut å tro at barnet er spesielt smart fordi hen plukker opp engelske gloser fra YouTube. Barn lærer de språkene de blir utsatt for, det er ikke isolert sett vanskeligere å lære å telle på engelsk enn på norsk.

Hvorfor lage et poeng av at noen er stolte av ferdighetene til barnet sitt? Klart det er både kult og fint at barna til Vianne er tospråklige. Det er mange barn som ikke er det. Jeg synes det er imponerende når små barn sjonglerer mellom foreldrenes to språk også, jeg, selv om det er en naturlig konsekvens av oppvekstmiljøet deres. Hjernen deres kan jo åpenbart gjøre ting som enspråklige barn ikke kan.

Økte språkferdigheter mener jeg er en positiv bivirkning av digitalisering. På samfunnsnivå fordrer det at vi har en bevisst språkpolitikk som holder det norske språket i live, men på individnivå – som for eksempel for Viannes barn – er det en stor fordel.

[Anne C]

Jeg må si jeg var ganske stolt når den nå 19 år gamle ungen min snakket bedre engelsk enn de fleste av 10. klassingene jeg hadde når han gikk i 3-4. klasse. (I følge han som var engelsklæreren til elevene våre.)

Og han hadde lært engelsken sin av å spille Minecraft online blant annet.

[Isprinsessen]

Klart det er en stor fordel å være tospråklig, men er det en så stor fordel å være tospråklig at det veier opp for at barnet omtrent ikke kan innta et måltid uten å se på skjerm eller om noe blir vanskelig, dumt, trist eller leit så må en se på skjerm for det er det en har lært?
Nå er det selvfølgelig ikke alle tospråklige som har det slik, men de toåringene som det ofte refereres til her med å ha lært engelsk gjennom skjerm har den hverdagen med at det er skjerm ved måltider og ved tegn til ubehag.

[Tjorven]

Jeg synes det er fint at vi har fått skjermråd fordi det gjør det lettere å finne ut hva som er lurt å gjøre. Og det er basert på en faglig vurdering, ikke bare synsing.


Og så husker jeg at jeg satte veldig pris på at helsesøster ga oss beskjed om at ikke alle råd burde følges. Vi hadde et barn som var veldig urolig/gråtende/hysterisk om natta. Hvis vi satte på teletubbies på tv-en i 15 minutter, så fant hun roen og sovnet igjen. Dette mente jeg at vi på ingen måte kunne gjøre, for man skulle ikke roe ungen med skjerm midt på natta. Helsesøster, derimot, sa noe som "Hvis hun roer seg av 15 minutter med teletubbies, så er det akkurat det dere skal gjøre. Heller det enn at både dere og hun ikke får sove." Det var så mye vi var usikre på i oppdragelsen av den ungen, så det var enorm lettelse med en helsesøster med pragmatisk tilnærming.

[Bokormen]

Det var interessant, Tjorven. Jeg har erfart selv at hvis jeg ikke får sove så kan det å stå opp og se noe rolig på youtube feks faktisk hjelpe. Og det er vel stikk i strid med de fleste søvnråd.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor lage et poeng av at noen er stolte av ferdighetene til barnet sitt? Klart det er både kult og fint at barna til Vianne er tospråklige. Det er mange barn som ikke er det. Jeg synes det er imponerende når små barn sjonglerer mellom foreldrenes to språk også, jeg, selv om det er en naturlig konsekvens av oppvekstmiljøet deres. Hjernen deres kan jo åpenbart gjøre ting som enspråklige barn ikke kan.

Økte språkferdigheter mener jeg er en positiv bivirkning av digitalisering. På samfunnsnivå fordrer det at vi har en bevisst språkpolitikk som holder det norske språket i live, men på individnivå – som for eksempel for Viannes barn – er det en stor fordel.

De barna som har lært enkelte ord og fraser fra YouTube er ikke tospråklige. Det er en helt absurd definisjon av tospråklighet.

Foreldrene til tospråklige barn BØR være stolte.

[Millen]

Det siste året med utbrenthet og med dårlig søvn er mobilspill eller se på noe, stort sett Friends til jeg blir så trøtt at jeg sovner med engang vært og er min sovemedisin.

[Serafin]

Hos oss har det jo vært litt begge deler med skjermbruk. Ungene har fått hatt ipad på senga, fordi det var det som funket best for oss. Først lesing og slik, også alt fra 5 minutter og opp til 1 time når de ble ungdommer. Storebror legger fortsatt fra seg iPaden etter 1 time og 1 sekund. (Det ene sekundet var visst viktig for noen år siden)

Lillesøster har beskjed om at hvis hun våkner om natta, er lei seg eller tenker mye, så vil jeg at hun skal finne noe fint på ipad å se på, sånn at hun ikke ligger og grubler.

iPad under frokost og kveldsmat har vært lov fra rundt 10 års alderen, da fordi det var eneste måten å komme gjennom de måltidene på. Skjerm under middag har aldri vært aktuelt eller brukt. Middag er familie-tid, det holder jeg beinhardt på.

Mange vil nok mene at jeg har vært "slepphendt" med skjerm, ungdommene her bruker skjerm mye, og de er heller ikke så veldig sosiale over skjerm. Men de ser mye youtube, søker opp ting de er interesserte i etc. To av de spiller en del, og da sammen.

Men to av tre legger også fint fra seg skjerm når de blir bedt om det, og har alltid gjort det. Tredjemann har også lært det etterhvert.

Hos den ene måtte vi låse inn dingser til sengetid, pga hen strakk grensene, to av de kunne ha det liggende på rommet, da de fulgte reglene.

Vi har alltid snakket mye om hva de ser på, og jeg har sett mye av det samme selv, for å vite hva det går ut på. På samme måte som jeg har spilt mye av de samme spillene som de, og gjerne spiller sammen med de fortsatt.


Jeg tenker jo at hvis skjerm blir brukt til trøst til barn som er under 2 år, så er man jo på ville veier. Men at man må bruke sunn fornuft. Hvis alle tre her sitter nede og spiller noe sammen og samarbeider om å nå et mål, så slår jeg ikke av spillet etter 2 timer. Men kan oppmuntre de til å ta en pause når det passer i det de holder på med. Og så lenge de får frisk luft hver dag, hjelper til når jeg spør om det, sovner til rett tid og våkner til rett tid, så får de styre det veldig selv nå.

Men hadde jeg hatt småunger nå, så hadde jeg nok hatt litt strengere regler i barnehage og småskole tiden. Men samtidig så tror jeg at jeg gjorde det jeg måtte gjøre for at vi skulle komme gjennom hverdagen.

Og ser jo selv at jeg bruker skjerm til MYE. Jeg ser tv-serier, jeg er på forum, jeg spiller, både alene og med andre, jeg leser fagstoff, jeg leser skjønnlitteratur, jeg planlegger og organiserer.

Og jeg ser ikke helt forskjellen på om man ser tv-serier på tven en hel kveld, eller om man bruker den kvelden på å spille minecraft eller noe annet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes det er fint at vi har fått skjermråd fordi det gjør det lettere å finne ut hva som er lurt å gjøre. Og det er basert på en faglig vurdering, ikke bare synsing.


Og så husker jeg at jeg satte veldig pris på at helsesøster ga oss beskjed om at ikke alle råd burde følges. Vi hadde et barn som var veldig urolig/gråtende/hysterisk om natta. Hvis vi satte på teletubbies på tv-en i 15 minutter, så fant hun roen og sovnet igjen. Dette mente jeg at vi på ingen måte kunne gjøre, for man skulle ikke roe ungen med skjerm midt på natta. Helsesøster, derimot, sa noe som "Hvis hun roer seg av 15 minutter med teletubbies, så er det akkurat det dere skal gjøre. Heller det enn at både dere og hun ikke får sove." Det var så mye vi var usikre på i oppdragelsen av den ungen, så det var enorm lettelse med en helsesøster med pragmatisk tilnærming.

Haha, bytt ut Teletubbies med Sauen Shaun, og vi hadde nøyaktig samme situasjon. Kan føye til at det samme barnet, som nå er 20, bruker Friends på samme måte som Millen.

Ellers tror jeg også at rådene har størst nytte i form av det du sier først der Tjorven. Som råd til usikre foreldre som allerede er opptatt av å gjøre det som er riktig. Ikke som voksneopplæring til de som hittil ikke har brydd seg, eller har tenkt at "er det så farlig".

Ja, og det sier seg selv at rådene ikke beregnet på de som er avhengig av skjerm for å ha kontakt med omverdenen. Det er en total avsporing. På samme måte som at kostholdsrådene ikke er beregnet på folk som har masse allergier og intoleranser, alvorlige spiseforstyrrelser eller andre store utfordringer knyttet til matinntak. Dette er jo åpenbart generelle råd, beregnet på de som ikke har spesielle utfordringer og diagnoser.

[Syrinx]

Nei. Det er ikkje ei totalt avsporing.

[Isolde]

Enig der. Fordi de som må tenke litt mer rundt hva som brukes og valg som tas må hele tiden begrunne dette opp mot andre foreldre, lærere, ppt. Vi får slengt etter oss at barna våre er autister fordi de har fått se på skjerm.

Det er stor forskjell på å gi smart telefon til 5åring, og sette på nrk super når ungene våkner kl 5 om morgenen. Disse skjermtidene handler jo om alle skjermer, ikke bare mobil.

[Galathea]

Det er viktig å ha i mente at det er ikke du selv/barnet ditt som selv velger hva du ser på på sosiale medier, det er det algoritmene som gjør, og det er for å holde på "kunden" som dessverre i mange tilfeller er mindreårig. Det kan ikke sammenliknes med å se på NRK super.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

De barna som har lært enkelte ord og fraser fra YouTube er ikke tospråklige. Det er en helt absurd definisjon av tospråklighet.

Foreldrene til tospråklige barn BØR være stolte.

Jeg synes alle foreldre bør være stolte av barna sine. Og vi snakker vel ikke om barn som har lært enkelte ord og fraser på et annet språk? Det har jo ingenting med tospråklighet å gjøre. Jeg snakker i hvert fall om barn som er funksjonelt tospråklige, eller er flytende i et andrespråk, ved å ha lært seg et språk gjennom digitale flater. Det begynner å bli en del av dem.