Et profesjonelt ord for "langsint"?

[him]

Tusen takk alle sammen - via frukt sin link kom ordet "Rumination" opp og da kom jeg inn på det jeg trengte (Min oppfatning - rumination, "grubling" er både en biologisk egenskap, et personlighetstrekk og en vane. Og dette er en egenskap som ligger "i bunn" av mange psykiske og psykiatriske diagnoser, fordi den fungerer som en "motor". Men er også absolutt en del av normalpsykologien. NB! Min oppfatning, garanterer ikke for at den er rett)

Tink: Du hadde helt rett i at jeg fant en god del via tipset ditt Litt av utfordringen med de søkene jeg fant der var at de hadde lite skille mellom hva som er biologisk (der tror jeg Skilpadda traff spot on med "rigid") og hva som er personligheten (?) og hva som bare er en "kognitiv vane". (sammenlign med trening: Jeg har en kropp som ikke er bygget for jogging, men jeg liker det - billig og lettvindt - og jeg bedriver aktiviteten flere ganger i uken. Kroppen min er nok som skapt for judo, men det liker jeg ikke og driver ikke med det overhode. Sånn er det med hjernen min. Jeg "holder" lenge på informasjon, er "sen" til å bestemme meg, men endrer sjeldent mening på prinsipper. I enkeltsaker tar jeg selvsagt feil. Jeg misforstår like mye som andre.)

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Hva skal du med kunnskapen? Håndtere et annet menneske som er langsint? Hjelpe vedkommende eller forsøke å manøvrere rundt det? Eller gjelder det deg selv? (trenger ikke å svare, men jeg tenker at litteraturen vil avhenge litt av hva man ønsker å oppnå.

Jeg var faktisk ikke klar over før inntil 3 år (ca ?) siden at mye måten vi er på er veldig biologisk forankret. Og at mye av måten vi tenker på er ... tja, vi har noen måter vi foretrekker å tenke på fordi de er biologisk støttet. Og ja, jeg håper at jeg ved å lære mer, kan ... tja, hvordan skal jeg si det? At jeg kan forholde meg til andre mennesker som om de ikke er meg. Tidligere har jeg trodd (ubevist) at alle tenkte på samme måte som meg.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det går an å vere paranoid utan å ha vrangforestillinger og eit av symptoma på paranoid personlighetsforstyrrelse er nettopp dette:

Dette er et sitat fra NHI:

Opprinnelig lagt inn av sitat

Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelse er alltid på vakt og tror at andre hele tiden forsøker å fornedre, skade eller true dem. De tolker andres handlinger fiendtlig eller foraktfullt. Personen er følsom for krenkelser og har ofte overdreven tro på egne kunnskaper og evner.

Jeg vil si at hvis du tror at andre hele tiden forsøker å fornedre, skade eller true deg, så har du en vrangforestilling.

[Zulu]

Jeg tenkte også på rumination når du skrev, him, men oppfatter det mer som kognitiv aktivitet (sette seg fast i "tankespor"), og at det ikke nødvendigvis har sammenheng med emosjonell stabilitet/rigiditet? Jeg har i hvert fall erfaring med at man godt kan streve med rumination og emosjonell ustabilitet samtidig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg tenkte også på rumination når du skrev, him, men oppfatter det mer som kognitiv aktivitet (sette seg fast i "tankespor"), og at det ikke nødvendigvis har sammenheng med emosjonell stabilitet/rigiditet? Jeg har i hvert fall erfaring med at man godt kan streve med rumination og emosjonell ustabilitet samtidig.

Jeg tror - med vekt på tror - at rumination er noe vi alle har i oss i varierende grad, men som også kan læres via vane/trening. Rumination betegner altså aktiviteten som lager tankesporene, mens rigiditet tror jeg benevner at man har problemer med å "komme seg ut av" disse tankesporene. At sporene er så "dype" eller "kraftige" og at dette skjer selv om man skjønner kognitivt at det er feil (igjen - tenk på trening. Kan ikke si at jeg har noen kognitive problemer med å skjønne hva Jakob Ingebrigsen gjør, men jeg kan ikke utføre det. Og det er selvsagt både biologiske forutsetninger, men også trening. Jeg kan bli bedre, men jeg kan aldri komme på hans nivå. Og jeg vil tro at grunnen til jeg ikke kan komme på hans nivå i hovedsak er fysiske/biologiske forutsetninger)

Dette med emosjonell ustabilitet, slik du beskriver det ville jeg ha tenkt mer på som: En normal emosjonell reaksjon på en unormal omstendighet (at man "slåss" mot rigiditeten. Kan ikke si jeg er en solstråle når jeg presser meg til mitt ytterste). Det jeg tenkte på var mer: at denne rigiditeten har også emosjoner knyttet til seg som er uvanlige (for de er ikke knyttet til omstendighetene)

[him]

Leste denne artikkelen i dag og da tenkte jeg på tråden her:

Opprinnelig lagt inn av sitat

Personlighet er ikke noe enkelt begrep, og enda mindre når det kommer til hvordan den skal defineres og begrepsfestes. Ulike fagtradisjoner har sin egen forståelse med den ulempe at de sjelden snakker samme språk. I tillegg kommer skillet mellom de som jobber med en normalpopulasjon, og dem som jobber klinisk (med behandling av pasienter). Disse to vektlegger svært ulike sider ved personlighetsbegrepet.

Det er en betalingsartikkelen, men god synes jeg