Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg må gjenta denne, tror jeg. Jeg tror ikke det handlet om erstatning!!

Den ligger bak betalingsmur.

[Blondie]

De er offentlige personer alle sammen og de skjønte det ville bli spekulasjoner når de tok avstand fra faren. Jeg er helt sikker på st de bille foretrukket å ikke dra det frem.
Det var vel politiet som startet etterforskning etter opplysningene som kom frem også. Erstatning vil jeg se for meg havner helt nederst på prioriteringslista til disse barna.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Den ligger bak betalingsmur.

Det er vel kort oppsummert her (lite utrdag fra kommentaren):

Sitat:

Tre dager senere kom enda en vending. Da publiserte Venstre-politiker Abid Raja og hans psykologkone Nadia Ansar en episode i podkasten sin, «Skyld og skam».

Den må ha vært spesiell å lytte til for Kristoffer og søsknene.

Gjert Ingebrigtsen åpnet seg tilsynelatende om hvor det gikk galt. Han snakket om hvordan pappa- og trenerrollen kolliderte. Og han beklaget at han ikke hadde vært der nok som far.

Men bildet han tegnet, var fjernt fra det som står i tiltalen eller det Kristoffer forteller om.

I stedet beskrev han bruddet med sønnene som et forsinket ungdomsopprør. Den virkelighetsbeskrivelsen må ha provosert voldsomt.

Jeg tror heller ikke det handler om erstatning, men om ikke å la dette bildet stå uimotsagt, og få formidle sin side av historien. Særlig siden veldig mange av de som uttalte seg, i kommentarfelt og andre steder, ga helhjertet støtte til Gjert, og omtalte sønnene nærmest som utakknemlige drittunger.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg tror heller ikke det handler om erstatning, men om ikke å la dette bildet stå uimotsagt. Særlig siden veldig mange av de som uttalte seg, i kommentarfelt og andre steder, ga helhjertet støtte til Gjert, og omtalte sønnene nærmest som utakknemlige drittunger.

Ja, og at han, som ikke er en av løpesøsknene, også støtter oppom historien, slik at man ikke kan argumentere med at "jammen, det var en trenerstil".

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, og at han, som ikke er en av løpesøsknene, også støtter oppom historien, slik at man ikke kan argumentere med at "jammen, det var en trenerstil".

Forsåvidt, men han var også den første Gjert var trener for. Selv om han sluttet, på grunn av alle anfallene de ikke fant ut av (som i ettertid har vist seg trolig å være panikkangst).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Forsåvidt, men han var også den første Gjert var trener for. Selv om han sluttet, på grunn av alle anfallene de ikke fant ut av (som i ettertid har vist seg trolig å være panikkangst).

Joda, men han forteller her om episoder fra før skolealder, der faren klemmer hodet til lillebroren mot gulvet med foten, samt episoder som ikke er knyttet til trening. Og i og med at han sluttet før han "ble noe" så kan man ikke dra utakknemlig/bortskjemt/"han er jo bare uortodoks i trenerstilen"-kortet, syns jeg.

[Karamell]

Ja, og treåringen i dusjen kan heller ikke knyttes til treninerstil.
i dag leste jeg et sted (TV2?) at søsteren ble tvunget med i serien Team Ingebrigtsen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Joda, men han forteller her om episoder fra før skolealder, der faren klemmer hodet til lillebroren mot gulvet med foten, samt episoder som ikke er knyttet til trening. Og i og med at han sluttet før han "ble noe" så kan man ikke dra utakknemlig/bortskjemt/"han er jo bare uortodoks i trenerstilen"-kortet, syns jeg.

Ja, enig i det. Viktig at det kommer fram episoder som ikke er treningsrelaterte i det hele tatt.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Den ligger bak betalingsmur.

Ja, det er jeg klar over, alt fra Aftenposten er vel det omtrent?

Den halndler om at løpesønnene på en måte blir tvunget til å gi sin side av historien etter at Gjert nekter å tre tilbake som trener (For Nordås), og forteller en helt annen historie i podkasten til Raja og psykologkonen enn den virkeigheten som barna har levd under. Sønnenes uttalelse kom få dager etter den podkasten og må sees i direkte sammenheng.

[Input]

Men altså, hvorfor er det ikke greit om de ønsker erstatning? Økonomisk erstatning er da helt vanlig - er det virkelig slik at det er galt om barn som har vokst opp med vold også ønsker det?

Jeg reagerte også på den opprinnelige kommentaren altså, men jeg synes også fokuset etterpå er litt rart.

[Karamell]

Min reaksjon går på at de søker oppmerksomheten (kun) for å få erstatning, ikke at det er galt om de skulle få det. Jeg synes det er rart å trekke den konklusjonen at vi som reagerte mener det ut fra det som er skrevet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Jeg synes det er enormt langt over streken å antyde at andre voldsofre står fram med historien sin fordi de vil ha erstatning.

Veldig mange voldsoffer (generelt, ikke spesifikt for denne saken) ønsker erstatning, fordi de opplever at det er en form for at de blir trodd "i offentligheten". Kanskje spesielt de personene som har saker som ikke blir behandlet i det "vanlige rettsapperatet" (<- vanlig blir litt feil ord, men ...) av forskjellige grunner. Tenk feks på fetteren til Birgitte Tengs som et eksempel.

Dette er kanskje spesielt vanlig i saker hvor det er lite objektive beviser. De som er blitt usatt følger kanskje ekstra sterkt på å bli trodd?

[LaBanga]

Nå har NRK avpublisert serien: https://www.nrk.no/rogaland/nrk-avpu...en_-1.17031916

[Niobe]

Det er selvsagt helt greit at voldsofre å ønske erstatning. Det er veldig ugreit å antyde at det handler om grådighet eller ulegitime motiv. Jeg reagerer veldig på kommentaren, også den delen om NAV. Ikke alle voldsofre har et valg.

[him]

Jeg leser nok GinaK litt anderledes enn flere her Jeg tror jo hun har et godt (men hardt) poeng i at det ikke blir så mye bedre for en selv om man får erstatning eller man "gir opp" fordi man ikke makter mer.

Jeg opplever i alle fall ikke kommentaren som nedsettende. Men jeg også mener at det hadde vært lurere å fortelle dette til psykolog enn til avisen. Dette sier jeg ikke for at jeg dømmer han, eller fordi jeg mener det er "moralsk" galt. Men fordi jeg tror det hadde vært et bedre valg for hans del

Personlig har jeg fortalt en god del private ting i min blogg, til venner og mer perifert familie. Det er ofte nødvendig å snakke om ting (altså - det aller beste er jo om man ikke har noe å snakke om ... men). Men for sin egen del bør man vurdere publikum - hvis man kan. (Det er jo mange ganger folk ikke velger selv)

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Veldig mange voldsoffer (generelt, ikke spesifikt for denne saken) ønsker erstatning, fordi de opplever at det er en form for at de blir trodd "i offentligheten".

Dette er kanskje spesielt vanlig i saker hvor det er lite objektive beviser. De som er blitt usatt følger kanskje ekstra sterkt på å bli trodd?

Ja, her er du inne på noe vesentlig. Jeg har, som.tidligere nevnt her inne , vært utsatt for psykisk vold på jobb. Nevnt som en digresjon, det er mange likhetstrekk mellom dette og psykisk vold i nære relasjoner, både hvordan det utføres og de psykiske påkjenningene og skadene som oppstår.

Mye handler om løgn, manipulasjon, ansvarsfraskrivelse. Det siste er en grunnleggende faktor for at noen utøver psykisk vold, vil jeg påstå, og da legges jo all skyld over på offeret. Både når volden utøves, og i møte med alle andre. Derfor er det å bli trodd, helt grunnleggende for offeret.

Å bli ustatt for psykisk vold innebærer å miste kontroll ikle bare over eget liv, men som regel også over selv. Man fratas muligheten til å være sitt autentiske selv, man mister seg seg selv. Det er noe av det verste et menneske kan utsettes for, og det å bli trodd handler om å ta tilbake eierskapet til seg selv og sin egen historie. Å eie seg seg og sin egen historie er helt grunnleggende for et menneske helse og velvære.

For mange vil en dom i rettssystemet, som plasserer ansvar og skyld der det hører hjemme, være et viktig skritt for å bearbeide, legge det vonde bak seg og komme seg videre i livet. Erstatning vil nok helst bety noe kun i de tilfeller der det økonomiske tapet pga volden har vært stor.

[Niobe]

Jeg er veldig takknemlig for at de orker å fortelle offentlig. Selv om jeg ser at kostnaden er vemmelig stor. Nettopp fordi det er dem, og fordi historien er som den er. Veldig ofte dreier det seg mer om en kamp mot systemet, om svikt i barnevernet, for eksempel. Her rettes fokuset endelig på foreldre som har hatt forutsetninger for å være bedre foreldre, men som ikke har vært det likevel. Noen har bedritne og traumatiske barndommer, som har vært milevis unna barnevernsoppmerksomhet. I ryddige middelklasse-rammer, med foreldre som så ypperlige ut, fra utsiden. Ingen åpenbar svikt, ingen substansmisbruk, ingen manglende klær, alltid på foreldremøter, samfunnsstøtter og deltakere. Det handler ikke om at ingen så, at ingen reagerte, men at det faktisk, for de fleste, ikke var noe å se. Det er foreldrenes svikt, og ingen andres. Er det nok til å så frem om, når man i folks øyne har fått alt man har trengt, og gjerne mere til? Nei, tolker jeg av enkelte her? Men hvorfor ikke? Hvorfor skal ikke vite at de foreldrene, og de historiene også finnes, og hvor godt man må se etter for å oppdage dem? Jeg er veldig glad for at fire så profilerte brødre orker å stå i det. Jeg hadde aldri klart det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg leser nok GinaK litt anderledes enn flere her Jeg tror jo hun har et godt (men hardt) poeng i at det ikke blir så mye bedre for en selv om man får erstatning eller man "gir opp" fordi man ikke makter mer.

Hva mener du med gi opp her?

Å få erstatning kan jo for eksempel bety forskjell på mulighet til å få behandling eller ikke, det handler om anerkjennelse, en form for oppreisning. Jeg synes det er veldig rart å mene at det ikke blir bedre om man får erstatning. At det ikke gjør alt bra er sikkert riktig, men ingenting blir bedre? Da lurer jeg på hvordan du måler "bedre".

Også tror jeg det er bra for oss alle - samfunnet som helhet - at de står frem. Det er også et poeng å få lov til å fortelle sin historie, fremfor å ha en historie som ikke kan fortelles. Veldig enig med det Niobe skriver.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hva mener du med gi opp her?

Å få erstatning kan jo for eksempel bety forskjell på mulighet til å få behandling eller ikke, det handler om anerkjennelse, en form for oppreisning. Jeg synes det er veldig rart å mene at det ikke blir bedre om man får erstatning. At det ikke gjør alt bra er sikkert riktig, men ingenting blir bedre? Da lurer jeg på hvordan du måler "bedre".

Jeg er veldig enig med Input. Å skulle definere hva en erstatning betyr eller ikke betyr for andre, det blir veldig merkelig. For noen er det den eneste formen for ansvarsplassering man kan få, og det tror jeg betyr veldig mye for mange.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hva mener du med gi opp her?

Synes det er vanskelig å formulere meg presis nok. Jeg mener at i enkelte tilfeller så er det slik at det å "gi opp" betyr at man ikke står opp for seg selv. (I andre tilfeller kan det bety at man ikke gidder. Men det var ikke slik jeg mente det. Og det var ikke slik jeg oppfattet GinaK heller.

Opprinnelig lagt inn av Input

Å få erstatning kan jo for eksempel bety forskjell på mulighet til å få behandling eller ikke, det handler om anerkjennelse, en form for oppreisning. Jeg synes det er veldig rart å mene at det ikke blir bedre om man får erstatning. At det ikke gjør alt bra er sikkert riktig, men ingenting blir bedre? Da lurer jeg på hvordan du måler "bedre".

Jeg opplever ikke at jeg har argumentert mot at folk bør få erstatning? Jeg sier at jeg tror mange har for store forhåpninger om hva erstatningen blir å gjøre for de

Jeg sa ikke "ingenting blir bedre", jeg sa: "at det ikke blir så mye bedre". Jeg tror at mange ofte har urealistiske forventinger til hva ytre ting (som for eksempel en erstatning) kan gjøre for en. Dette er en helt generell betraktning, og jeg mener ikke mer enn at vi alle har lett for å sette håpe på at ytre endringer skaper mer indre endringer enn de i realiteten gjør.