Sv: Gruffetråd #19
Jeg har ikke lest kronikken, men når man slenger ut av "medisinering fremstår som livsnødvendighet" så kan de umulig ta mennesker med ADHD på alvor. Noen klarer seg godt i livet uten medisinering, mens andre gjør det ikke. Det å ha ADHD er ikke så enkelt at "har man truffet én, så har man truffet alle". Og medisinering er kun én del av hvordan man takler hverdagen. Men når man sier noe så riv ruskende dustete som "medisinering fremstår som livsnødvendighet" så tråkker man på alle de som jobber rævva av seg for å levere innen deadline, få med seg alt på skolebenken, rekke møtene, huske å takke ja til skoleplassen, handle middag, levere selvangivelse og hvahardu. Det koster dem uendelig mye mer å funke i hverdagen enn nevrotypiske, så for de som tar disse medisinene, så er de faktisk livsnødvendige! Det gjør at de mestrer!
Og til slutt; ingen vil ta disse medisinene uten at de må, for de kommer ikke uten bivirkninger.
Vi kan gjerne snakke om samfunn og hvordan det ikke er tilpasset nevrodivergente, men da må det gjøres med respekt og ikke tråkke på en gruppe mennesker som hele livet har prøvd å tilpasse seg.
__________________
For every shadow, no matter how deep, is threatened by morning light.
Isabel/Izzi Creo
|