Hva er din mentale alder?

[Timar]

Jeg svarte 32. Det handler ikke om at jeg har en veldig ung livsstil, men mer om at voksenårene har gått for fort for meg. 20-årene gikk med til en lang utdannelse, mye reising, gode venner og samboerforhold.

Jeg fikk mitt første barn rett etter at jeg fylte 30. Hun er 15 nå, så jeg blir jo minnet om at årene har gått. Men hvor ble de av? 30-årene gikk med til alt for mye jobb og alt for mye barn (ikke så mange, men for mye aleneansvar for dem, og for høye kriterier til hvordan småbarnslivet burde leves.)

40-årene har hittil bestått av 2 år med pandemi og hjemmekontor og deretter skilsmisse og forsøk på å stable et helt nytt liv på beina. Rykk tilbake til start. Mangler bestikk, henger på IKEA, makslån i banken, hvordan feirer vi bursdager i vårt nye liv når "min måte" har blitt igjen i det gamle huset? Hvilke venner har så store barn at de igjen er ledige for å henge i barnefrie uker? Hvem er jeg egentlig? Hva liker jeg å gjøre?

Jeg begynner å komme ut av den sørpa der nå, men det har tatt tid. Og energien og pågangsmotet er ikke der det var. Samtidig, jeg har fortsatt lyst til å lære nye ting, reise, oppdage.

Så jeg svarte 32, før jeg leste de litt mer reflekterte svarene her. Men jeg tror det stemmer. Jeg føler jeg har mesteparten av livet foran meg, ikke bak meg. I dag føler jeg meg som en trett dame på 73. Sånn er det innimellom å være 32.