Fjerne karakterkrav til lærerutdanning - veien til en bedre skole?

[My]

Signerer amo.

Jeg tror også mye ligger i utdanningen. Det å få nyutdannede lærere som i større grad er rustet til den virkeligheten de møter i skolen, ikke bare det faglige, men alle de andre utfordringene og oppgavene. Og praksis ja. Og når det gjelder forventninger til lærere er jeg også enig med Oslo78. Man løser ikke problemene i skolen ved å pålegge allerede overarbeidede lærere enda flere oppgaver de ikke har kapasitet og/eller ressurser til å gjennomføre. Uansett hvor god intensjonen måtte være.

[oslo78]

Å fjerne karakterkravene er uansett feil medisin. Det er bare å dekke over at forholdene ikke er som de burde være og å begynne i helt feil ende. Vi trenger svært motiverte, dedikerte og faglig flinke lærere ut i skolene - ikke lærere som ble lærere fordi de ikke kom inn på noe annet.

[Zulu]

Oslo, jeg er helt enig i punkt 1. Få tilbake profesjonsutdanningen, men hev kvaliteten på mange av lærerutdanningene og utvid pedagogikkfaget. Det var begrenset med klasseledelse, relasjonsbygging, konflikthåndtering og foreldresamarbeid man lærte i adjunktutdanningen tidligere. Og legg gjerne til et praksisår, øk i hvert fall mengden sammenlignet med tidligere. Mentorordning for nyutdannede tror jeg også er en god idé.

Punkt 2 mener jeg handler om andre ting enn ressurser. Det finnes ikke nok ressurser i verden til å gjennomføre den individualiseringen som forventes i skolen nå. Dette er en samfunnsutfordring og handler om forventningsjustering og tilpasning på systemnivå. Jeg har på ingen måte løsningen, men er helt sikker på at å pøse inn penger og folk ikke er veien å gå. Ressursdekningen bør være adekvat, men det kan bli for mange kokker også og det blir det hvis alle skal ha hvert sitt opplegg.

Punkt 3 er jeg ikke enig i. Kontaktlærere må først og fremst være i klasserommet og ha mest mulig undervisning. Oppgavene du nevner bør heller fordeles på flere.

[oslo78]

Punkt 2 kan enten løses med lavere forventninger/lovkrav eller økte ressurser, ja. Jeg er enig at det mest realistiske er lavere forventninger - og det må komme fra øverste hold, ikke fra den enkelte lærer.

Punkt 3: Flere kontaktlærere (altså at man har færre elever) kan bøte for problemet med for liten tid til jobben på samme måte som mer tid til hver enkelt kontaktlærer - men på vår skole er nesten alle allerede kontaktlærere. Så da må det uansett ansettes flere lærere, for kontaktlærerjobben er altfor, altfor stor til tidsressursen slik den er idag. Å ansette miljøarbeidere i stedet, anser jeg som en dårlig løsning. Det er lærerne som er i klasserommet med dem hver dag og hver time som må ha den tetteste og tryggeste relasjonen. Dette handler også i stor grad om forebygging av vold (som er et stort problem i dag) - trygge elever utagerer i svært mye mindre grad og ofte ikke i det hele tatt. Jeg har vært med på å snu flere trinn hvor dette var et stort problem, og det å skape trygge relasjoner til kontaktlærer ved hjelp av noe ekstra tid til oppfølging, er en svært kostnadseffektiv måte å gjøre det på. Alternativet er ofte team inn fra kommunen, kostnadskrevende tiltak 1:1, osv.

[Billa]

Jeg sitter igjen med at lærerene på FP i det minste er veldig gode ambassadører for yrket ❤️

Men, til alle som tenker at det er bare å starte uten nødvendig nivå fordi at de som ikke klarer faller av underveis: det er store kostnader ved det. For institusjonene (studieplasser koster, og offentlige tilskudd gis på bakgrunn av gjennomførte studieløp) OG ikke minst studentene selv, som investerer tid og penger i noe de ikke får til. De menneskelige kostnadene er jo også tilstede.

Jeg synes sakene i media hvert eneste år etter eksamen i legemiddelregning på sykepleiestudiet er et typisk eksempel. Mange studenter som kom ganske langt, men ikke lenger, fordi regnekunnskapene ikke var gode nok fra før av. Selv etter flere forsøk.

[Zulu]

Ja, flere kontaktlærere kan også være en god løsning. Og jeg forstår behovet for å følge opp enkeltelever for å bygge gode relasjoner, men det bør balanseres opp mot tiden kontaklæreren underviser og følger opp gruppa. Blir det for mye oppfølging rettet mot enkeltelever går det ut over det helhetlige læringsmiljøet og hvor godt klassen fungerer som arbeidsenhet. Mye tid med kontaktlærer er helt essensielt for å få en godt fungerende klasse.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, flere kontaktlærere kan også være en god løsning. Og jeg forstår behovet for å følge opp enkeltelever for å bygge gode relasjoner, men det bør balanseres opp mot tiden kontaklæreren underviser og følger opp gruppa. Blir det for mye oppfølging rettet mot enkeltelever går det ut over det helhetlige læringsmiljøet og hvor godt klassen fungerer som arbeidsenhet. Mye tid med kontaktlærer er helt essensielt for å få en godt fungerende klasse.

Balansen er viktig - men får man de mest krevende enkeltelevene til å fungere gjennom trygging og relasjonsarbeid slik at utagering stopper, så er det også et enormt pluss for gruppa. Det er ikke særlig positivt å sitte i årevis og være redd for å få en stol i hodet neste sekund eller ha hodepine på grunn av bråk hver eneste dag. Det sprer seg også slik at flere elever blir urolige og alle sitter med følelsen av å ikke lære noe.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Må si jeg ikke kjenner igjen "lærerflukten" det snakkes om. Jobber tett på og våre lærere slutter sjelden. Det sier også statistikken fra KS er en myte:

"Statistikk fra KS viser at andelen lærere som slutter i kommunal sektor fra år til år har vært relativt stabil de siste 10 årene.

Fakta
Lærerne er en av stillingsgruppene i kommunal sektor med lavest turnover de siste årene.

Mellom 2019 og 2020 sluttet 8,4 prosent av adjunkter, 6,8 prosent av adjunkter med tillegg, og 7,7 prosent av lektorer med tillegg.

Gjennomsnittlig turnover i kommunene som helhet er 12,7 prosent." (min utheving)

Nå er det en del uenighet knyttet til disse tallene, blant annet fordi nye/unge lærere slutter oftere enn eldre lærere. Det er jo et stort faresignal, fordi de eldre pensjonerer seg etter hvert. Også er det godt dokumentert at veldig mange lærere ønsker seg andre jobber eller vurderer å bytte jobb. Man er ikke en god lærer når man hele tiden ser etter veien ut. Blant mine kolleger (både på samme skole og de jeg møter på sensorskoleringer, kurs, samarbeid osv.) er det veldig tydelig at for "unge" lærer (under 45-ish) er snakk om når, ikke hvis, de slutter. Hva vi skal jobbe med når vi ikke skal være lærere mer er et tema som ofte går igjen i lunsjpausen. Og det er jo et signal som bør tas på alvor.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Balansen er viktig - men får man de mest krevende enkeltelevene til å fungere gjennom trygging og relasjonsarbeid slik at utagering stopper, så er det også et enormt pluss for gruppa. Det er ikke særlig positivt å sitte i årevis og være redd for å få en stol i hodet neste sekund eller ha hodepine på grunn av bråk hver eneste dag. Det sprer seg også slik at flere elever blir urolige og alle sitter med følelsen av å ikke lære noe.

Ja, det skjønner jeg. Men for å sette det på spissen; hvis kontaktlærer flyr som en strikkball mellom enkeltelevene for å bygge relasjon, hvem skal da ta ansvar for å bygge læringsmiljø i gruppa som helhet? Det er her jeg mener hovedvekten av kontaklærers arbeid må ligge, og en drastisk økning i redusert undervisningstid mener jeg er en dårlig løsning. Da heller avlaste flere av de andre oppgavene du nevner, i tillegg til tett samarbeid med de som jobber dedikert mot enkeltelevene med store utfordringer.

[Bokormen]

Jeg er ikke lærer, men jobbet som assistent i mange år. Dog er det en god stund siden, så det har helt sikkert skjedd endringer i skoleverket.

Men, det siste året jeg jobbet der skulle det kuttes fem årsverk i assistenttimer bare på vår gjennomsnittelig store barneskole. Og jeg vil si at vi assistentene ofte gjorde en jobb som ga lærerne tid til å faktisk undervise, formidle, planlegge og gjøre den jobben de er utdannet til. Og da det kuttes i andre ressurser så tror jeg på ingen måte at det går mindre tid til å hjelpe, trøste, passe på å friminutter, megle, sitte med syke barn til foreldrene kommer, passe på at ungene får med riktige bøker hjem. Eller ofte unngå at ting skjærer seg i friminuttene, slik at timen kan starte med faglig innhold i stedet for å rydde opp. Eller at en har mulighet til å dele gruppene mer, kanskje kan noen få jobbe i ro på et grupperom, eller få rusle en runde rundt skolen om det er vanskelig å sitte stille. Kan det ligge noe her, at det blir for mange baller i lufta, for lite tid selv om en jobber gratis? Eller at utdannelsen ikke forbereder studentene på hvor utrolig mange oppgaver de vil møte i tillegg til det faglige?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, det skjønner jeg. Men for å sette det på spissen; hvis kontaktlærer flyr som en strikkball mellom enkeltelevene for å bygge relasjon, hvem skal da ta ansvar for å bygge læringsmiljø i gruppa som helhet? Det er her jeg mener hovedvekten av kontaklærers arbeid må ligge, og en drastisk økning i redusert undervisningstid mener jeg er en dårlig løsning. Da heller avlaste flere av de andre oppgavene du nevner, i tillegg til tett samarbeid med de som jobber dedikert mot enkeltelevene med store utfordringer.

Den reduserte undervisningstiden kunne jo gått fra fag i andre klasser. De færreste lærere underviser vel kun én klasse, i hvert fall over mellomtrinnet.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Den reduserte undervisningstiden kunne jo gått fra fag i andre klasser. De færreste lærere underviser vel kun én klasse, i hvert fall over mellomtrinnet.

I praksis er kabalen allerede komplisert nok til at det vil være gjennomførbart.

[Input]

Ja, det må flere lærere inn. Men det er vanskelig, når det mangler lærere. Hos oss er det til en hver tid ca. 10 vikarer som har faste klasser, i små stillinger. I beste fall er de lærerstudenter, ofte ikke.

[oslo78]

Poenget er at tiden til kontaktlærerarbeid er altfor liten. Enten må oppgavene bli færre eller tiden større. Uansett vil det koste penger. Eller så lar man det bare være som det er, men da får man misfornøyde lærere (ikke alle, men mange) som kjenner på at balansen mellom jobb og fritid er helt feil. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg hadde små barn i dag med de arbeidsvilkårene som er nå, det er det at barna er store som redder meg og gjør ar jeg kjenner at det er vel verdt det.

[Tjorven]

Men hva er det man ønsker - bare at flere skal søke seg til lærerutdanning eller at de som søker skal ha et bedre karaktermessig utgangspunkt? Hvis sistnevnte, så bør jo både lønn, ansvar og «overkommelighet i arbeidsoppgavene» matche alternativene.

Jeg har en 19-åring som skal bruke frem til mars på å tenke på «hva hun vil bli», og pr nå føler hun ikke at læreryrket når opp, gitt disse kriteriene. (Jeg spurte med bakgrunn i denne tråden.)

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men hva er det man ønsker - bare at flere skal søke seg til lærerutdanning eller at de som søker skal ha et bedre karaktermessig utgangspunkt? Hvis sistnevnte, så bør jo både lønn, ansvar og «overkommelighet i arbeidsoppgavene» matche alternativene.

Jeg har en 19-åring som skal bruke frem til mars på å tenke på «hva hun vil bli», og pr nå føler hun ikke at læreryrket når opp, gitt disse kriteriene. (Jeg spurte med bakgrunn i denne tråden.)

Jeg ønsker at flere med et godt kunnskapsgrunnlag (gode karakterer) skal søke. Det bør være rift om å få bli lærer. Sånn er det absolutt ikke i dag, og det har litt med lønn og absolutt mest med arbeidsvilkår og svært dårlig modell for utdannelsen å gjøre. Teoretisk master er feil for grunnskolen - på så mange måter (se tidligere innlegg). Dette er forøvrig noe veldig mange lærere mener, det diskuteres overalt hvor lærere møtes.

[Input]

Jeg ønsker at de gode kollegene mine skal BLI igjen på jobb og ikke bli utbrent og utslitt. Fordi det vil gjøre det lettere for nyutdannede å bli værende også. Jeg er uenig ang. master, det mener jeg er et gode. Men mener virkelig at ett av de fem årene kunne vært praksis, slik som for politi.

[Zulu]

Ideelt sett burde karakterkravet komme av seg selv fordi det var konkurranse om plassene. Jeg mener også det gir mening at inntakskravet er knyttet til snitt og ikke enkeltfag. Jeg synes ikke noen enkeltfag er så mye viktigere enn andre at de burde ha særskilte krav. Økt konkurranse kan også komme av reduksjon av studieplasser. Lærerutdanning behøver ikke tilbys på hvert nes. Prioriter heller å øke kvaliteten på et færre antall læresteder.

[oslo78]

https://www.khrono.no/1275-ledige-st...erere-1/807426

Enig i at naturlig konkurranse er best. Men så lenge det ser ut til å være utopisk på kort sikt, må vi ha særskilte krav.

Hva om det var legestudiene som sto tomme? Hadde vi sluppet inn elever med 2 i praktisk matte på legestudiet?

[Zulu]

Jeg er litt delt når det gjelder masteroppgaven. For undervisning på studieforberedende linjer på videregående er det en forutsetning, mener jeg, men i grunnskolen vil jeg heller at den tiden skal benyttes til å lære håndverket enn å fordype seg i forskning og akademisk skriving. Hver enkelt lærer i grunnskolen trenger ikke å være oppdatert på den nyeste forskningen til enhver tid. De som har ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen, derimot, de bør ha god oversikt. (Så er pedagogisk utviklingsarbeid dessverre en forsømt oppgave på mange skoler fordi skoleledelsen er lesset ned med administrative oppgaver, men det er en annen skål. )