Gruffetråd #18

[My]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det var ikke meningen å gradere gruff altså, jeg bare ler av hvor vant vår foreldregenerasjon er med å få umiddelbar informasjon. Kjenner meg igjen.

Kan skrive under på denne. Mannen og jeg skulle snakke med 16-åringen som bor på hybel en kveld, pga melding fra kontaktlærer om noe bekymring ang fravær, og jentungen hadde ikke møtt til timen da læreren tenkte å snakke med henne om det. Jeg prøvde å ringe henne, men fikk ikke svar. Sendte melding om at hun skulle ringe når hun så meldingen, men det kom ingen telefon. Mannen prøvde å ringe henne, heller ikke han fikk svar. Og jeg husket at jeg hadde sendt en godnatt-melding kvelden før, som jeg heller ikke hadde fått svar på, og storesøster hadde ikke fått snap siden dagen før. Kjente panikkfølelsen komme snikende, kombinasjonen "mystisk" fravær, bekymret lærer, og manglende svar på telefon og meldinger satte i gang katastrofetankene. Kom på at jeg heller ikke har nummer til de andre hun bor sammen med i kollektivet, og var midt inne i en omfattende stalke-prosess for å finne ut av det, da jentungen til slutt ringte, veldig forskrekket, og lurte på hva i alle dager som hadde skjedd, pga flere tapte anrop og meldinger om å ringe hjem. Alt hadde selvsagt en veldig naturlig forklaring. Fraværet hadde hun en god forklaring på (diverse legebesøk som jeg egentlig visste om), og da vi ringte hadde hun bare ligget og sovet, og derfor ikke hørt at telefonen hadde ringt. Hun lovte å snakke med læreren sin på mandag da.

Jeg tenker på muligheten mine foreldre hadde til å kontakte meg da jeg flyttet på hybel første gang. De kunne i alle fall ikke vente umiddelbar respons, for det første stedet jeg bodde hadde jeg ikke telefon i det hele tatt, og mobil var ikke en ting. Tror de ble litt mer avslappet av det.