Gruffetråd #17

[GinaK]

Det er så trist når man mister hunden.
Jeg har ikke skrevet om det tidligere, synes det har vært vanskelig og har sår dårlig samvittighet.
Voffen vår har vært utrolig frisk i alle år.
Etter nyttår I fjor begynte han å skjelve og turte ofte ikke gå ut i hagen, kun når vi ble med. Begynte å bæsje inne. Og tisse.
Var hos dyrlegen flere ganger og skulle avvente. Dyrlegen mente at han ble dement... aner ikke men han har jo alltid vært så renslig. Passet veldig på og måtte bære han ut i hagen. Ofte løp han rett inn igjen, og bæsjet i kroken ved spisestua.
Han ble avlivet i august. Ble 12,5 år. Tidlig, men det var et fryktelig pes. Skynte meg hjem for å få han ut og unngå tissing inne. Og parketten har blitt ødelagt noen steder.
Angrer veldig og det er vanskelig å snakke om.
Vi var med alle 4, og selv dyrlegen gråt altså. Det var så vondt.
Stakkars lille nusken min. 💝