"Sterke" og "svake" elever

[kie]

Jeg må innrømme at jeg grubler litt over dette.

Finnes sterke og svake mennesker? Eller er det mennesker med styrker og svakheter?

Er de som evt. kalles "svake" mennesker som ikke er ordentlig kartlagt enda? Har de noen talenter som de kan utvikle? Noen sterke sider som enda ikke har kommet til sin rett? Og er det overførbart til skolesammenhengen?

Hvordan ville du som forelder reagert om det var ditt barn som ble kalt "svak"?

Jeg har ingen "svake" barn. Jeg har heller ingen genier. Jeg har barn som er både og. Et av dem har større variasjon, men jeg ser variasjon i hvert barn. Allikevel merker jeg at jeg reagerer på vegne av de barna som defineres som "svake". Både som mor og medmenneske. Det er ikke bare svart/hvitt, det er også en ekstrem undervurdering av barnas iboende muligheter.

Jeg vil våge å påstå at den som kaller et barn "svak" ikke kan ha sett godt nok etter. Det er godt å vite at lærerne forhåpentligvis har et bevisst forhold til bruken av ordet. Allikevel skjønner jeg ikke helt hvorfor et så unøyaktig og rett og slett feil ord skal være nødvendig for å beskrive at f.eks. Per ser ut til å ha problemer med å løse ligninger. Kan man virkelig si at Per er svak? Vet man egentlig det? Hva om Per er knallgod på ligninger når han først knekker sin kode? Sin måte å gjøre det på? Som kanskje ikke er akkurat slik skolen lærer bort? Ligger svakheten hos Per eller hos skolen som ikke evner å fange opp elever som fungerer på en litt annen måte?

Og er det riktig å kalle Per svak. Punktum?

Risikerer man ikke da å gå glipp av utrolig mange ressurser i elevene om man har en såpass snever måte å "se" dem på da?

For å bruke min sønn som eksempel. I matte drev de i en periode med regnestykker med lånetall etc. Han fikset det ikke. Han nektet å regne fra høyre til venstre. Han regnet fra venstre til høyre og tok "låneregningen" i hodet. Læreren ble frustrert og han virket rett og slett totalt uimottakelig for hennes metode. Hun tenkte at hun skulle gi ham noen vanskelige stykker slik at hun kunne vise for ham hvorfor det bare ble feil om man ikke brukte lånetall.

Han ble fort ferdig. Hun måtte finregne gjennom for å se om oppgavene hadde riktig svar og brukte derfor en del lengre tid enn det han hadde gjort.

Gutten hadde alt riktig.

Men er han sterk eller svak da? Motviljen mot å bruke lærerens system var sannsynligvis mest stahet. Allikevel lærte han jo ikke det han skulle og da er ham kanskje svak? Men han løste oppgavene raskere enn læreren og alt ble riktig.

Enden på visa ble forresten at han til slutt begynte å føre opp lånetallene etter at oppgaven var ferdigregnet. Siden læreren absolutt ville se de lånetallene, liksom.

Jeg synes det virker som en umulighet å kalle noen sterke eller svake. Jeg skjønner ikke helt hvordan man definerer. Er det konformitet og det å passe inn i malen som regnes som å være sterk? Er det derfor folk som omtrent ikke mestret skolen allikevel kan finne på å lykkes allikevel? Når de måles etter andre målestokker og utvikler sine sterke sider? Bør man ikke da prøve å finne disse sidene ved flere i skolealder og sørge for at flere lykkes fremfor å tenke sterke elever vs. svake elever?