"Å bli kalt søt er visst ikke greit, det var jeg ikke klar over"

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo du og kronikken du hyller som sier at andre kategoriserer noe som overgrep når de IKKE gjør det.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Du sier jo to ting på en gang, Høst. Du sier at du ikke mener man skal definere hva som er et overgrep, og samtidig at du føler det er en manglende gradering av overgrep.

Min oppfatning etter #metoo, var en større uthuling av begrepet overgrep, til det punktet hvor enhver subjektivt kunne velge å kategorisere sine opplevelser som "overgrep". Å bli voldtatt var et overgrep, å få teite slengkommentarer var et overgrep (satt på spissen, for å illustrere). I en diskusjon når det blåste som verst rundt dette sa en kompis "Æ tør jo ikkje å si nokka som helst te ei kjærring, det bli feil uansett!"



Jeg vil ikke at mine unger skal vokse opp og tenke av man må være så utrolig "korrekt", så flink til å lese andre, lese situasjoner og forstå, å tollke alt, sånn at man aldri tør å si noe til noen. Det må være lov å slenge en teit kommentar uten at det skal tas i absolutt verste mening til enhver tid. Eller at du blir korrigert der og da, med at dette ikke er passende/akseptabelt el lign. Men ikke at du begår et overgrep?



Ingen eier vel definisjonen av hva et overgrep er, det tror jeg ligger i nettopp det subjektive i hva som føles som et overgrep. Det jeg sier er at når man, slik jeg oppfatter at mange har gjort etter #metoo, velger å putte stadig flere hendelser/situasjoner inn under paraplyen "overgrep", så er jeg redd for at vi til slutt vil ha en situasjon hvor så mye defineres som overgrep, at de større/mer alvorlige hendelsene forsvinner litt blandt slengkommentarer og sleske flørteforsøk. Kan en slengkommentar eller uønsket plystring oppleves som et overgrep for noen med vanskelige erfaringer i bagasjen? Åpenbart. Men for de aller fleste tror jeg slikt er irriterende, teit, osv, men ikke et overgrep. Og et er der jeg skulle ønske vi var varsommere med å sope alt inn under begrepet overgrep, slik jeg oppfatter mange gjør - det er der jeg ønsker vi hadde sett at det er gradsforskjeller i alvorlighet.



Og det koster jo også noe for de som er på andre siden - det må være en forskjell mellom å bli kalt overgriper heller enn gammel gris? (igjen, på spissen)

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tenker at en viktig del av metoo var en høyst betimelig reforhandling av grensa for «det må da være lov», «det er da ikke noe å bli sur for» osv. – den var altfor vid og sterkt i kvinners disfavør (siden jo en hel haug menn regnet det som «bare litt moro» å kysse kvinnelige kolleger mot deres vilje, klå dem i utringningen osv.). Mye mer enn den var en reforhandling av hva et overgrep er.

Enig - reforhandling av grensa for «det må da være lov» var en veldig viktig og nødvendig del av #metoo. Og språk utvikler seg jo, så selv om det ikke var ment som en reforhandling av hva et overgrep er, bidro den, føler jeg, til å utvide begrepet, i og med at den gav rom for den enkelte til selv å definere egne opplevelser inn under begrepet eller utenfor. På den ene siden utrolig viktig og bra, men med et så "ladet" ord som overgrep, så blir det skummelt når definisjonsmakten plasseres hos hver enkelt. 10 personer i ett rom, alle med hver sin oppfatning av hva som ligger i ett overgrep. Det er som å snakke 10 forskjellige språk.



Jeg tror ikke jeg er så uenig med dere altså, mer er usikker på om jeg klarer å forklare ting godt nok (snikskriver innimellom møter). Jeg elsker dette om hvordan ting/begreper/oppfatninger osv utvikler og endrer seg, samtidig som det bekymrer meg hvor godt vi klarer å ivareta folk oppi det hele. Trodde fiskeren at uttalelsene hans ville medføre at han ble dømt i retten? Visste varsleren hva det ville medføre å si ifra?