Hva leser du nå? Tråd tre

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Antar det er hele serien, da, og ikke bare den første boka, for den husker jeg som ganske kort. Jeg leste dem da jeg var ganske liten og det fremdeles bare var en trilogi; nå er det vel 5 eller 6 bøker?

Ja, det er alle samlet i én bok. Den fenget ikke nok, så jeg leverte tilbake til biblioteket før jeg var ferdig med alle.

Jeg holder på med Palliasjon av Kjersti Bergersen. Det skal sies at jeg er inhabil, siden vi er i slekt, men jeg synes den er god. Og hun fikk Aschehougs debutantpris for den, så jeg er ikke den eneste.

[Blondie]

Jøss.

Jeg likte Shantaram, jeg. Ikke at den satt så dype spor, men det var god underholdning der og da.

Palliasjon står på lista mi!

[Shun]

Jeg fikk plutselig beskjed fra Deichman om at jeg etter å ha stått i lånekø en evighet plutselig hadde tilgang til 'Kniven i ilden' av Ingeborg Arvola i Allbok-appen.

Så da leste jeg halve boka i går, mens jeg tok en pause fra gjenlesingen av 'Nervous conditions' av Tsitsi Dangarembga.
Der har jeg hele trilogien på papir, så de går nok unna i sommer.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg leser noe lett og forgjengelig av Liane Moriarty. Bøker jeg ga i påskegave til min gamle farmor, og som jeg fikk i retur fordi hun trodde hun hadde lånt dem.

Fniser over at Shantaram nesten tas som en personlig fornærmelse og hates i mange år etter lesing. Så ille kan jeg ikke huske at den gikk inn på meg. Jeg tror til og med jeg likte deler av den ganske godt. :dukker:

Ingen personlig fornærmels syns jeg, men jeg likte virkelig ikke boka, jeg syntes den var fylt av pretensiøst bs og selvskryt.

[Ine]

Hanne Ørstavik, bli hos meg.

Lettlest. Hun beskriver tilknytning mellom kjærester veldig litterært. På hvilken måte par knytter seg til og kommuniserer både verbalt og ikke-verbalt med hverandre. Leste 1/4 av boka i ett.

Det er jo en roman, men virker som hun har opplevd alt det hun skriver.

Første bok jeg leser av Ørstavik, nysgjerrig på de andre.

[Ine]

Ørstavik minner meg litt om det lille jeg har lest av Carl Frode T(h)iller. Men jeg ble aldri bitt av T(h)iller-basillen. For repetitiv.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Kondolerer.


Det er den verste boka jeg har lest i hele mitt liv, tror jeg. Snakk om pretensiøst makkverk. Leste den i 2010, og jeg kjenner fortsatt at jeg blir hissig bare av å tenke på den.

Nei, hva skal jeg si da ... skildring av ulike miljø og kulturer er jo interessant, og til tider ganske velskrevet, til og med. Handlingen, og ikke minst hovedpersonen selv, er ... eh ... Henri Charrière på speed (eller skal man si hasj i stedet kanskje). Men til forfatterens forsvar, så har han vel aldri, i motstetning til den gode Charrière, påstått at handlingen er selvopplevd, og det er vel presisert flere ganger at det er en roman. Jeg mistenker at det er slik han ønsket at ting skjedde. Veldig pretensiøst og selvskrytende ja (underlig hvor immun han er mot tortur f.eks), og skrekkelig endimensjonale personkarakteristikker, for å si det mildt (særlig når det gjelder de kvinnelige karakterene). Men om man ikke tar det alt for alvorlig så synes jeg den stort sett er ganske underholdende lesning, hvis man ser bort fra diverse lengre filosofieringer. Og som sagt en fengende beskrivelse av kulturen og miljøet. Så foreløpig leser jeg videre og ligger an til å fullføre boka. Ikke det beste jeg har lest, men heller ikke det verste.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Hanne Ørstavik, bli hos meg.

Lettlest. Hun beskriver tilknytning mellom kjærester veldig litterært. På hvilken måte par knytter seg til og kommuniserer både verbalt og ikke-verbalt med hverandre. Leste 1/4 av boka i ett.

Det er jo en roman, men virker som hun har opplevd alt det hun skriver.

Første bok jeg leser av Ørstavik, nysgjerrig på de andre.

Den eneste boka jeg har lest av Hanne Ørstavik er Presten, og den var så drepende kjedelig (altså i min oppfatning) at det aldri fristet å lese noe mer av henne.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Den eneste boka jeg har lest av Hanne Ørstavik er Presten, og den var så drepende kjedelig (altså i min oppfatning) at det aldri fristet å lese noe mer av henne.

Ok. Hva slags bøker og forfattere liker du?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Ok. Hva slags bøker og forfattere liker du?

Oi, utrolig mye forskjellig. Ikke så mye hardbarka krim og action, ikke typen med motiv av kvinne i lang kjole, som ser ut over hav eller eng, men stort sett alt i mellom. Historisk, nåtid eller framtid. Fra det svært realistiske til det helt absurde, fra hysterisk morsomt til mørkt og dystert, og fra alle kanter av verden. Er ikke avhengig av mye handling (bøker som er skrevet mer eller mindre som en oppramsing av hendelser, der alle personenes utseende beskrives ned til minste detalj, og ingenting overlates til fantasien, kjeder meg noe vanvittig, en del krimbøker er sånn), selv om det selvsagt er gøy når det er skikkelig spennende og man blir revet med. Jeg er heller ikke avhengig av at handlingen skal være helt troverdig. Det betyr mer at det er godt språk, og karakterer jeg på en eller annen måte blir glad i eller sjarmert av. Som ikke er glatte eller feilfrie, men heller ikke helt ufordragelige. Settingen kan være alt mellom himmel og jord, men jeg liker bøker med gode kultur- og/eller miljøskildringer. Sånn sett er Presten av Ørstavik noe jeg i teorien burde like, men det gjorde jeg ikke. En annen bok som ga meg samme følelse, som jeg forventet å like bedre enn jeg gjorde, var Linn Ullmans "Jente 1983".

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Den eneste boka jeg har lest av Hanne Ørstavik er Presten, og den var så drepende kjedelig (altså i min oppfatning) at det aldri fristet å lese noe mer av henne.

Nå er jeg halvveis i hennes siste, og det er vel ikke ytre handling som utpeker seg nei.

Spent på om siste halvdel går oppover eller nedover..

[My]

Nei, jeg er vanligvis ikke avhengig av mye handling for å like en bok, så det var nok mer måten den var skrevet på som ikke passet meg. Men det kan jo hende jeg ville likt noen av de andre bøkene hennes, det er som sagt den eneste jeg har lest.

[Blondie]

Ti amo likte jeg godt, nettopp fordi den er litt annerledes. Tenkte å teste den som vel heter Uke 53 som neste.

[Katinka]

Har prøvd meg på Søsterklokkene, men litt for mye stavkirke for min del.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Har prøvd meg på Søsterklokkene, men litt for mye stavkirke for min del.

[Toffskij]

Barbara Kingsolver: Demon Copperhead.

[Ine]

I Ørstaviks siste er det en type setninger hun bruker veldig ofte, av typen som begynner med "som var det", altså skriver en setning, og begynner neste setning med "som var det..." og sammenligner det hun har beskrevet i forrige setning med noe annet.

Ser en anmelder påpekte dette også.

Jeg synes dette var irriterende, jeg synes det bryter med hennes ellers muntlige stil, og litt irriterende når hun bruker det hver 5. eller 10. side.

Noen som vet om jeg kan forvente dette ikke bare i hennes siste bok?

[Røverdatter]

Jobber meg tålmodig gjennom Irving og «Den siste stolheisen», som er både underholdende og absurd morsom, men som jeg allikevel ikke ler av.

Thomas Seltzer og «Amerikansk karmageddon» på lydbok.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Thomas Seltzer og «Amerikansk karmageddon» på lydbok.

Hvordan fungerer det med alle fotnotene? Jeg lurte litt på det da jeg leste den nylig, på papir. Særlig siden fotnotene inneholder en blanding av referanser og bemerkninger/forklaringer.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hvordan fungerer det med alle fotnotene? Jeg lurte litt på det da jeg leste den nylig, på papir. Særlig siden fotnotene inneholder en blanding av referanser og bemerkninger/forklaringer.

Han leser de som de står i boken. Elsker fortellerstilen hans, så syns det fungerer utmerket.