Kvinne, 50+

[Karamell]

Jeg har aldri tenkt på at jeg ikke har verdi selv om jeg ikke kan lage flere barn. Vi har ikke stay at home mums-kultur i Norge. Jeg tenker mer på hvordan dagene blir når jeg ikke skal/kan holde oppsikt med ungdommene mer, ikke prate med dem daglig. Jeg er nok ikke så sentimental av meg, så empty nest syndromet er jeg ikke så redd for, og alt nå er det jo helt klart at de trenger meg mye mindre. Noen ganger er det litt sårt at de ikke synes jeg er så kul mer, men stort sett er jeg glad når naturen går sin gang og de blir mer og mer selvstendige, voksne individer.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg har aldri tenkt på at jeg ikke har verdi selv om jeg ikke kan lage flere barn. Vi har ikke stay at home mums-kultur i Norge. Jeg tenker mer på hvordan dagene blir når jeg ikke skal/kan holde oppsikt med ungdommene mer, ikke prate med dem daglig. Jeg er nok ikke så sentimental av meg, så empty nest syndromet er jeg ikke så redd for, og alt nå er det jo helt klart at de trenger meg mye mindre. Noen ganger er det litt sårt at de ikke synes jeg er så kul mer, men stort sett er jeg glad når naturen går sin gang og de blir mer og mer selvstendige, voksne individer.

Jeg har jo aldri kunnet lage barn, og har aldri følt meg verdiløs av den grunnen. Og jeg gleder meg jo egentlig til å kunne bruke mer tid på meg og mitt. Har vært fulltids alenemor i 11 år, og det har ikke vært en dans på roser, og lite tid til meg og mitt. Så jeg synes egentlig bare det er fint. Jeg synes forøvrig det var MYE verre å bli 30 enn både 40 og 50. Jeg trives med å bli eldre. Overgangsalderen er i følge gynekologen et par år borte også.

Men det hadde helt klart vært noe annet om jeg var hjemmeværende og identiteten min var knyttet opp til å være mor og ektefelle.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg har jo aldri kunnet lage barn, og har aldri følt meg verdiløs av den grunnen. Og jeg gleder meg jo egentlig til å kunne bruke mer tid på meg og mitt. Har vært fulltids alenemor i 11 år, og det har ikke vært en dans på roser, og lite tid til meg og mitt. Så jeg synes egentlig bare det er fint. Jeg synes forøvrig det var MYE verre å bli 30 enn både 40 og 50. Jeg trives med å bli eldre. Overgangsalderen er i følge gynekologen et par år borte også.

Men det hadde helt klart vært noe annet om jeg var hjemmeværende og identiteten min var knyttet opp til å være mor og ektefelle.

Til det siste: Selv om jeg de siste 20 årene har vært hjemmeværende mor og ektefelle, føler jeg absolutt ikke at det er dette identiteten min er knyttet opp til. Man er da seg selv selv om man ikke jobber??

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Til det siste: Selv om jeg de siste 20 årene har vært hjemmeværende mor og ektefelle, føler jeg absolutt ikke at det er dette identiteten min er knyttet opp til. Man er da seg selv selv om man ikke jobber??

Det gikk litt mot det Karamell skrev om stay at home mums. Da jeg bodde i usa var det flere som var Mamma og Ektefelle - med stor forbokstav. Jeg mener ikke at alle som er hjemmeværende ikke har en egen identitet. Men for min hjemmeværende bestevenninne i usa har det helt klart vært et markant skille nå som ungene er blitt så store at de ikke trenger henne i like stor grad som før. Det var jo det som var hennes jobb, og plutselig har hun «fått sparken». Jeg har en stor del av min identitet knyttet til jobben min, og om jeg plutselig skulle sluttet å jobbe er det klart at det hadde vært en ganske stor endring i hvordan jeg levde livet mitt og i min identitet.

Det var ikke nedlatende ment, på noe som helst vis.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det gikk litt mot det Karamell skrev om stay at home mums. Da jeg bodde i usa var det flere som var Mamma og Ektefelle - med stor forbokstav. Jeg mener ikke at alle som er hjemmeværende ikke har en egen identitet. Men for min hjemmeværende bestevenninne i usa har det helt klart vært et markant skille nå som ungene er blitt så store at de ikke trenger henne i like stor grad som før. Det var jo det som var hennes jobb, og plutselig har hun «fått sparken». Jeg har en stor del av min identitet knyttet til jobben min, og om jeg plutselig skulle sluttet å jobbe er det klart at det hadde vært en ganske stor endring i hvordan jeg levde livet mitt og i min identitet.

Det var ikke nedlatende ment, på noe som helst vis.

Tok det ikke sånn, altså. Jeg har selv bodd i et stort stay home mum miljø i Tyskland og kjenner ingen som "bare" var og ble definert som mor og ektefelle, så det er mulig det er et amerikansk fenomen.