Bedring av rettsikkerheten i barnevernet (Endelig!!)

[shute]

Jeg synes egentlig ikke EMD-sakene er noe godt eksempel på at "rettssikkerheten i barnevernet er for dårlig." Kritikken fra EMD var mer rettet mot det norske rettsvesenet enn faktiske barnevernstjenester, og det har uansett skjedd massive endringer i etterkant av de første av disse dommene. En stund opplevde jeg at praksis var at man var så livredde for flere slike saker at det ble gitt alt for mye samvær. Dette later til å være i ferd med å justere seg noe nå.

Det er ellers generelt vanskelig å diskutere barnevern, fordi jeg så sjelden kjenner meg igjen i beskrivelsene som gis. Jeg mistenker at mange av de betydelige utfordringene som fremkommer i rapport på rapport, kan knyttes til små fagmiljøer i landsens barnevernstjenester. Samtidig har Norge en geografi som gjør det vanskelig å komme med enkle løsninger på hvordan man kan få større fagmiljøer med mer samlet erfaringskompetanse. Jeg har bare jobbet i Oslo, og her er utfordringer helt klart mer knyttet til for sen og for liten inngripen enn det motsatte.

Har ikke rukket å lese hele rapporten, bare utvalgets eget sammendrag. De har flere interessante poeng. Samtidig er det jo det sedvanlige fokuset på omsorgsovertakelser, selv om disse utgjør en ganske liten del av det barnevernet driver med. Og i mange saker er advokatbistand direkte ødeleggende for godt sosialt arbeid, men dette handler mer om advokaters kompetanse enn den faktiske jussen.

Det fremstår for meg rart når det kommer til rettssikkerhet, at hele debatten om særdomstoler er lagt på is. Jeg forstår ikke hvorfor de mest sårbare klientene i landet skal ha en ekstra rettsinstans i form av nemnd, og dermed stadig utsettes for unødvendig lange ankeprosesser. Samtidig som det er åpenbart at den barnefaglige kompetansen i nemndene er langt høyere enn hos den gjennomsnittlige tingrettsadministrator. Det bør også vurderes å ha en advokat-pool med særkompetanse på barnevern når barn skal representeres av advokat. Muligens også for foreldrene.

...og så tror jeg veldig mye fremdeles handler om ressurser. Lov- og regelverket er slett ikke verst som det er. Ressursmangel og svak organisering og ledelse hos både kommunalt barnevern, statlig barnevern og psykisk helsevern for barn og voksne, tenderer imidlertid til å gi silotenkning og betydelige samarbeidsvansker. Dessuten er lønnsnivå, manglende status og vanvittig arbeidspress i førstelinjetjenesten medvirkende til en helt crazy turnover. Disse jobbene - som burde være for de mest erfarne barnefaglig utdannede heller blir nybegynnerstillinger hvor mange slutter så snart de kan. Det hjelper sannsynligvis minimalt på tjenestekvaliteten med flere veiledere og rutiner eller masterkrav så lenge førstelinjetjenesten bemannes av nyutdannede som ikke har kapasitet til å utnytte den faktiske kompetansen de besitter.