Unpopular opinion-tråd

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Min kanskje litt unpopular opinion er at jeg ikke skjønner hvorfor alle (særlig gutter) på død og liv skal spille fotball, enten de liker eller har anlegg for det, eller ikke. På de fleste andre aktiviteter og idretter går det barn som har lyst til å drive med akkurat det. Inn i fotballen skal absolutt alle presses, og det skal jobbes hardt for å beholde dem lengst mulig. La dem slutte hvis de vil slutte, og la dem heller drive med noe de faktisk liker. I alle fall på steder hvor det finnes andre muligheter.

Jeg har en sønn som noen sikkert vil mene at spilte fotball for lenge. Han begynte fordi han hadde veldig lyst, og fortsatte og fortsatte fordi han trivdes så godt med alle de andre på laget. Det var helt på det rene at han aldri kom til å "gjøre det bra", men han ville være der. Og sånne spillere skal det også være plass til.

Nå spiller han håndball på et lag som resultatmessig gjør det dårlig, men de blir bedre og bedre. Motstanderne blir dessverre også det. Men laget har det så ålreit sammen at ingen vil slutte. Jeg er veldig glad for at det finnes sånne lag. Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

Jeg er ganske lei av å få høre at det er så utrolig viktig at de beste får utfordringer på sitt nivå. De færreste har tenkt å gjøre karriere innenfor fotball. Derimot er det mange som kunne tenke seg å spille fotball som en hobby.

Ikke at andre idretter er så mye bedre. Jeg så noe av det samme innenfor svømming. Vi syns det var strålende å ha vår jente på svømming, og var veldig glad for at hun ble såpass komfortabel i vannet. Men ganske raskt ble det slutt på å "bare" svømme. Man ble sterkt oppfordret til å delta på stevner. Stupe og foreta vendinger i vannet var noe "alle" skulle gjøre. Samt, selvsagt, landtrening med situp og pushup. Ganske raskt ble svømming bare et sted hvor vår datter opplevde nederlag på nederlag, og hun sluttet derfor.

Jeg syns det begynner å bli ganske få steder hvor ungdom kan få fysisk fostring en til to ganger i uka, uavhengig av hvor god man er. Det er liksom "all in" eller ikke noe i det hele tatt.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er ganske lei av å få høre at det er så utrolig viktig at de beste får utfordringer på sitt nivå. De færreste har tenkt å gjøre karriere innenfor fotball. Derimot er det mange som kunne tenke seg å spille fotball som en hobby.

Ikke at andre idretter er så mye bedre. Jeg så noe av det samme innenfor svømming. Vi syns det var strålende å ha vår jente på svømming, og var veldig glad for at hun ble såpass komfortabel i vannet. Men ganske raskt ble det slutt på å "bare" svømme. Man ble sterkt oppfordret til å delta på stevner. Stupe og foreta vendinger i vannet var noe "alle" skulle gjøre. Samt, selvsagt, landtrening med situp og pushup. Ganske raskt ble svømming bare et sted hvor vår datter opplevde nederlag på nederlag, og hun sluttet derfor.

Jeg syns det begynner å bli ganske få steder hvor ungdom kan få fysisk fostring en til to ganger i uka, uavhengig av hvor god man er. Det er liksom "all in" eller ikke noe i det hele tatt.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

Det lille jeg har hørt om orientering, er at det typisk er noe som nærmest går i arv og hvor familier typisk deltar, så du har nok helt sikkert rett i at det er mye foreldreoppfølging. Jeg tror også at kampsport ala taekwon-Do og judo kan være i samme gate?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det lille jeg har hørt om orientering, er at det typisk er noe som nærmest går i arv og hvor familier typisk deltar, så du har nok helt sikkert rett i at det er mye foreldreoppfølging. Jeg tror også at kampsport ala taekwon-Do og judo kan være i samme gate?

Nja, det kommer krav om mer satsing der også. Man skal jo gradere omtrent årlig, og etterhvert må man ha et mye bredere treningsgrunnlag for å gå videre. Man kan selvsagt velge å bli på grønt belte, men da vil man jo etterhvert stå på linje med dem som er mye yngre enn deg. Og vi opplevde virkelig en forventning om satsning, egne sparretreninger osv.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nja, det kommer krav om mer satsing der også. Man skal jo gradere omtrent årlig, og etterhvert må man ha et mye bredere treningsgrunnlag for å gå videre. Man kan selvsagt velge å bli på grønt belte, men da vil man jo etterhvert stå på linje med dem som er mye yngre enn deg. Og vi opplevde virkelig en forventning om satsning, egne sparretreninger osv.

Oi! Det var skuffende å høre. Jeg var selv innom miljøet (dog i USA) som 18-åring, og der var det alt fra unger i 7-8-årsalderen og opp til voksne på samme parti. Man graderte når man var klar.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Oi! Det var skuffende å høre. Jeg var selv innom miljøet (dog i USA) som 18-åring, og der var det alt fra unger i 7-8-årsalderen og opp til voksne på samme parti. Man graderte når man var klar.

Ja, nå har vi bare erfaring fra EN da, så jeg skal ikke si at det er sånn over hele linja. Og ja, det var alle aldre (bortsett fra voksne) på partiet, men det ble en ganske naturlig inndeling etter alder, siden mange begynte samtidig. Jeg kan tenke meg at det er mindre press på andre, større partier. Dette var lokalkidsa i gymsalen, liksom. Da ble det veldig merkbart om én ikke fulgte graderingene sånn nogenlunde likt som de andre.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Oi! Det var skuffende å høre. Jeg var selv innom miljøet (dog i USA) som 18-åring, og der var det alt fra unger i 7-8-årsalderen og opp til voksne på samme parti. Man graderte når man var klar.

Jeg hadde to barn som gikk på taekwondo i USA. Hensikten var mestring og idrettsglede. Eldste hadde dysleksi og ADD og slet med skolen. Hun sluttet ganske kjapt, selv om hun var veldig flink. Årsaken? For å gradere måtte de ha med karakterutskrift fra skolen. Så ble det høytopplesning og beskjed om at «joda, du er flink i taekwondo, men du må jobbe hardere på skolen». Snakk om full ydmykelse og blanding av kort.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har en sønn som noen sikkert vil mene at spilte fotball for lenge. Han begynte fordi han hadde veldig lyst, og fortsatte og fortsatte fordi han trivdes så godt med alle de andre på laget. Det var helt på det rene at han aldri kom til å "gjøre det bra", men han ville være der. Og sånne spillere skal det også være plass til.

Nå spiller han håndball på et lag som resultatmessig gjør det dårlig, men de blir bedre og bedre. Motstanderne blir dessverre også det. Men laget har det så ålreit sammen at ingen vil slutte. Jeg er veldig glad for at det finnes sånne lag. Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

Jeg er selvsagt helt enig i dette, og mente absolutt ikke å si at det bare skal være plass til de som er gode eller vil satse. Mitt inntrykk er at hoveddelen ligger der et sted, unger som har idretten som hobby og ikke har ambisjoner om noe annet, som er med fordi det er sosialt og gøy. Men også disse må møte på trening og gjøre det de skal. De jeg snakker om er de som ikke kommer på trening, og når de først kommer, ikke gidder å gjøre noe, som åpenbart ikke har lyst til å være der. Og i de aller fleste andre aktiviteter der man er avhengig hverandre av å fungere sammen som en gruppe, også korps, kor, teater o.l. forventes det både oppmøte og innsats. Og det er urettferdig mot de dedikerte om mesteparten av tiden til instruktørene skal brukes på de som ikke gidder å gjøre noe, som ikke følger med, og som aldri øver.

Her har alltid spillere vært ønsket velkommen tilbake selv om de har sluttet og holdt oppe i flere år. Det har heller ikke vært disse det har vært vanskeligst å tilrettelegge for, og brukt mest tid på. De er som regel både ivrige og motiverte, og innstilt på å gjøre en innsats.

Jeg er ellers enig i at det skulle vært flere lag og alternativ for de som bare vil ha det gøy, og ikke tar det så nøye. A la bedriftsidretten for voksne. Min eldste var en stund med på volleyball som var slik. De bare spilte volleyball for gøy, en eller to ganger i uka, med trener som lærte dem, men uten å stille i noen serie.