Hva strømmer du nå? #5

[My]

Jeg kom ikke så langt i The Bear heller, den ble veldig heseblesende og jeg kom ikke helt inn i den. Må vel kanskje prøve å motivere meg til å fortsette med den også, for å se om jeg greier å få noe mer grep om den etter hvert.

[frukt]

The royals på Netflix. Ikke akkurat The crown, men veldig underholdende.

[Bergensis]

Eg vart skrekkelig stressa av The Bear!
¨

The Royals er noko av det mest underholdande eg har sett på lenge! Særleg etter all merksemda omkring det britiske kongehus i det siste. Frisk pust! Anbefales.

[Toffskij]

The Bear er fantastisk og jeg elsker den. Men den handler jo i stor grad om stress, så det er jo ikke så rart at den er litt stressende.

[Dali]

Ser Dead to me sammen med 17-åringen min.
Startet på White Lotus sammen med mannen i går. Har også sett The Bear og syns den er kompatibel.
Og så ser vi Reddet innimellom - fascinerende virkelighets-tv.

[Polyanna]

Jeg orket ikke White Lotus. Ga opp etter en episode. Har lav toleranse for å orke bare for å orke. Livet er for kort.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg orket ikke White Lotus. Ga opp etter en episode. Har lav toleranse for å orke bare for å orke. Livet er for kort.

Jøss, jeg synes det er tidenes mest underholdende serie

Sesong 2 var ikke fullt så bra som sesong 1, da. Litt for forutsigbar. Og jeg trodde vel kanskje det skulle være en dypere tematikk enn det jeg klarte å få ut av den. Mulig jeg er litt enkel, men lå ikke alt i kortene til enhver tid? Og er alle enkelthistoriene viktige på hver sin måte? (Med der siste der tenker jeg vel helst på hotellsjefen. Hvorfor var hun relevant?)

Ble ferdig nå i kveld.

(Kom forresten på at jeg slet litt i starten av sesong 1, Polyanna. Jeg syntes bare det var platt og teit.)

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

The Bear er fantastisk og jeg elsker den. Men den handler jo i stor grad om stress, så det er jo ikke så rart at den er litt stressende.

Ja, jeg måtte ta en pause innimellom under Bear, bare for å puste Men den skal jo være det, og utgir seg ikke for noe annet heller.

Men WL skal liksom være så morsom, og underholdende, med FANTASTISKE karakterer (liksom), men jeg synes bare de er fjerne og irriterende. Når jeg tenker meg om hadde jeg akkurat samme problemet med Schitts Creek, som alle syntes var genial og hysterisk morsom. Jeg var tålmodig, men lo aldri. :megge:

[Karamell]

Jeg gadd bare to sesonger av SC, og burlesk, som noen beskrev den som over her, passer egentlig godt.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jøss, jeg synes det er tidenes mest underholdende serie

Sesong 2 var ikke fullt så bra som sesong 1, da. Litt for forutsigbar. Og jeg trodde vel kanskje det skulle være en dypere tematikk enn det jeg klarte å få ut av den. Mulig jeg er litt enkel, men lå ikke alt i kortene til enhver tid? Og er alle enkelthistoriene viktige på hver sin måte? (Med der siste der tenker jeg vel helst på hotellsjefen. Hvorfor var hun relevant?)

Ble ferdig nå i kveld.

(Kom forresten på at jeg slet litt i starten av sesong 1, Polyanna. Jeg syntes bare det var platt og teit.)

Jeg synes S2 var mye, mye mer fengende enn S1 og også at manus var bedre og mer helhetlig. I S2 så selger alle en del (eller flere) av seg selv på ulikt vis, og det følte jeg de fikk frem på en svært god måte og som en rød tråd gjennom hele historien og karakterene. Hotelldirektøren lot seg f.eks. kjøpe i det hun fikk sex i bytte av pianisten.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Angående demenskoret - ble sittende og tenke på tråden da jeg så en episode i går.

De fleste som er med er jo nødvendigvis i ganske tidlig stadie av demens. Han yngste kanskje aller mest, og man ser han føler en del på det. Så man ser dem i en fase der jeg i hvert fall ikke har sett så ofte. For det er gjerne mens man fortsatt klarer å dekke over, til en viss grad, eller skjuler seg, eller det har vært masse skam rundt det. Man har i hvert fall ikke reflektert rundt det. Og her ser man veldig ulike mennesker, som fortsatt har mye igjen av "seg selv", og deres egne refleksjoner rundt sykdommen og det de står i og står foran. Det er veldig sterkt. Mange av dem er jo relativt unge, gjerne i 60-årene, og fysisk vitale. Det er jevnt over ressurssterke og taleføre mennesker som åpenbart har vært godt rustet kognitivt. Man ser fortvilelsen og forvirringen når det glipper og de ikke forstår helt hva som foregår, og de vet de burde. Det er virkelig en skrekkelig sykdom!

Jeg binget Demenskoret i går og har bare avslutningsepisoden igjen.



Jeg har ikke nær berøring og det hjelper nok. Samtidig jobber jeg opp mot dette temaet så det interesserer meg.


Det er, synes jeg, en veldig god serie. Blandingen av feelgood i korøvelsene, satt sammen med folkeopplysningen i møtene med enkeltmenneskene og med forskningen er god. De kommer tett på, uten å be noen om å utlevere seg for mye. For meg var det enken som kommer tilbake til korøvingene som kanskje var det aller sterkeste.



Samtidig så er det jo et glansbilde vi får se. Deltakerne er usedvanlig positive. Og selv om det tydelig er ulikt hvor syke de er (det er jo noen som knapt blir intervjuet og det er det vel en grunn til), så er de alle i ganske tidlige og klare faser. Og de kommer definitivt fra en økonomisk og kulturelt priviligert gruppe.



Og koret har en uendelighet av ressurser. Nå blir det et ønske om at sånne kor må vi få overalt. Men, de korene kommer ikke til å få disponert et slikt hus og med et stort budsjett til servering og korledelse. Eller frikjøp av pårørende som kan følge til alle arrangement.


Har dere forresten lagt merke til at alle de pårørende er kvinner? Den eneste kvinnen i koret som blir fulgt av en partner, har også kvinnelig partner. Og det er mange døtre, men ingen sønner. Et interessant bilde på hvem som er de pårørende, som må overta en stadig større del av belastningen i dagens samfunn.



Samtidig så er det et viktig tema. Demens blir en stadig større utfordring. Og fokuset på at, så lenge vi ikke kan kurerere sykdommen, så kan vi arbeide med å bedre livskvaliteten er viktig. Og det er anerkjent at musikk er noe som faktisk hjelper.


Jeg koser meg veldig med serien. Og synes deilig med et fokus på glede i eldreomsorgen. Det er ikke så ofte

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg binget Demenskoret i går og har bare avslutningsepisoden igjen.



Jeg har ikke nær berøring og det hjelper nok. Samtidig jobber jeg opp mot dette temaet så det interesserer meg.


Det er, synes jeg, en veldig god serie. Blandingen av feelgood i korøvelsene, satt sammen med folkeopplysningen i møtene med enkeltmenneskene og med forskningen er god. De kommer tett på, uten å be noen om å utlevere seg for mye. For meg var det enken som kommer tilbake til korøvingene som kanskje var det aller sterkeste.



Samtidig så er det jo et glansbilde vi får se. Deltakerne er usedvanlig positive. Og selv om det tydelig er ulikt hvor syke de er (det er jo noen som knapt blir intervjuet og det er det vel en grunn til), så er de alle i ganske tidlige og klare faser. Og de kommer definitivt fra en økonomisk og kulturelt priviligert gruppe.



Og koret har en uendelighet av ressurser. Nå blir det et ønske om at sånne kor må vi få overalt. Men, de korene kommer ikke til å få disponert et slikt hus og med et stort budsjett til servering og korledelse. Eller frikjøp av pårørende som kan følge til alle arrangement.


Har dere forresten lagt merke til at alle de pårørende er kvinner? Den eneste kvinnen i koret som blir fulgt av en partner, har også kvinnelig partner. Og det er mange døtre, men ingen sønner. Et interessant bilde på hvem som er de pårørende, som må overta en stadig større del av belastningen i dagens samfunn.



Samtidig så er det et viktig tema. Demens blir en stadig større utfordring. Og fokuset på at, så lenge vi ikke kan kurerere sykdommen, så kan vi arbeide med å bedre livskvaliteten er viktig. Og det er anerkjent at musikk er noe som faktisk hjelper.


Jeg koser meg veldig med serien. Og synes deilig med et fokus på glede i eldreomsorgen. Det er ikke så ofte

Hun fra Stavanger blir innimellom fulgt av sin bror, antar datteren med små barn ikke kunne reise fra Stavanger hele tiden. Og sønnene til han unge er delvis med. Men ja, ellers døtre eller ektefeller.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Også ser jeg at det har kommet en sesong til av His Dark Materials. Noen som har sett den?

Vi så den med ungdommene, startet fra begynnelsen igjen med lillesøster som var for liten da de første sesongene gikk. Det hjalp meg veldig til å forstå og huske enkeltpersoner og hendelser/linjer som trekkes mellom tidlige episoder og den siste sesongen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Vi så den med ungdommene, startet fra begynnelsen igjen med lillesøster som var for liten da de første sesongene gikk. Det hjalp meg veldig til å forstå og huske enkeltpersoner og hendelser/linjer som trekkes mellom tidlige episoder og den siste sesongen.

Jeg har begynt på den jeg også, sammen med yngstejenta. Bare sett første episoden enda. Brukte litt energi på å rekonstruere hvem som er hva og hva som tidligere har skjedd etc, men tror vi kom sånn noenlunde inn i det.

Og i går så jeg første episode av "The last of us" i går, sammen med eldste. Absolutt lovende! Hvilken dag kommer episodene ut?

Ja, også må jeg innrømme at jeg også liker S2 av White Lotus bedre enn S1. Nå begynner den å ta seg opp synes jeg. Karakterene i denne sesongen interesserer meg litt mer, de har litt flere dimensjoner enn å bare være ufordragelige (bortsett fra Tanya, som fortsatt kun er irriterende). Jeg har fortsatt noen episoder igjen da.

[Floksa]

Vi binger fir tiden Harry Potter. Er kommet til film fem nå!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Jeg synes S2 var mye, mye mer fengende enn S1 og også at manus var bedre og mer helhetlig.
]

Jeg synes rett og slett det skjedde nokså lite i sesong 2 vs 1. Men samtidig har jeg vært på Sicilia og synes det var stas å se igjen steder jeg har vært, og ikke minst elsker jeg italiensk. Hawaii har jeg aldri vært på, dessuten var de jo bare på hotellet der.

[venla]

Reddet (Tv2) ses2. Har slektning som jobber på SAR Queen, så da blir det enda mer interessant å se hvordan de jobber.

[Karamell]

Sett litt Dead to me i dag. Jeg finner ikke noe jeg helt vil binge for tiden. Har startet så vidt på Kaleidoscope også.

[Fjols]

Begynte på The Last of Us i går, spennende, mørkt og dystopisk. På HBO.

[Karamell]

Har set tre episoder av That 90s show på Netflix og det gir jo 90-talls sitcom flashback. Med latter på boks, Kitty og Red og det hele. Ingen stor serie, men akkurat som forventet, men når ikke opp til originalen.

Det er ikke så mye 90-tallsreferanser som jeg ville trodd. Er ikke frisyrene feil? Eller var USA annerledes enn oss?