Bøker lest i 2022

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Ble ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Ble ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?
5. Sally Rooney: Conversations With Friends. Jeg bruker som regel mange sider på å komme inn i en historie, men her var jeg med fra første stund. Det var som å sitte å lytte til en fortelling som ble fortalt helt nøytralt, men hvor de som hører på, vet at her skjer det egentlig mye av betydning. Jeg tror jeg har absolutt null til felles med hovedpersonen, og jeg tror at det var det som fascinerte med sånn. Hvordan går det OGSÅ an å reagere på livets hendelser? Løp og les!

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Ble ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?
5. Sally Rooney: Conversations With Friends. Jeg bruker som regel mange sider på å komme inn i en historie, men her var jeg med fra første stund. Det var som å sitte å lytte til en fortelling som ble fortalt helt nøytralt, men hvor de som hører på, vet at her skjer det egentlig mye av betydning. Jeg tror jeg har absolutt null til felles med hovedpersonen, og jeg tror at det var det som fascinerte med sånn. Hvordan går det OGSÅ an å reagere på livets hendelser? Løp og les!
6. Umberto Eco: Foucault's Pendulum. Hurra. Jeg kom meg gjennom denne. Dette må være noe av det vanskeligste jeg har lest. Toffskij tipset meg om at "det er bare en røverhistorie", og jeg prøvde å holde på den tanken mens jeg strevde meg gjennom teksten. Boken er kalt "the thinking man's DaVinci Code", og det stemmer nok bra. Tematikken er mye den samme, men dette var altfor intellektuelt for meg. Men samtidig koste jeg meg litt, da. Sånn og av til.
7. Margaret Atwood: The Testaments. Denne slukte jeg. Veldig interessant perspektiv på Aunt Lydia's historikk og motivasjon, ganske annerledes enn i tv-serien. Jeg slet litt med å løsrive meg fra serieplottet, det var litt mindre brutalitet i denne boken. Og faktisk litt humor. Jeg reagerte på at alle disse tantene hadde så spesielle navn, helt til det kom fram at Lydia hadde laget listen over "tillatte navn" på tantene ut fra produkter som ga komfort og glede i det gamle livet. Så hello Aunt Maybelline, Aunt Estée og Aunt Gabbana.

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Ble ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?
5. Sally Rooney: Conversations With Friends. Jeg bruker som regel mange sider på å komme inn i en historie, men her var jeg med fra første stund. Det var som å sitte å lytte til en fortelling som ble fortalt helt nøytralt, men hvor de som hører på, vet at her skjer det egentlig mye av betydning. Jeg tror jeg har absolutt null til felles med hovedpersonen, og jeg tror at det var det som fascinerte med sånn. Hvordan går det OGSÅ an å reagere på livets hendelser? Løp og les!
6. Umberto Eco: Foucault's Pendulum. Hurra. Jeg kom meg gjennom denne. Dette må være noe av det vanskeligste jeg har lest. Toffskij tipset meg om at "det er bare en røverhistorie", og jeg prøvde å holde på den tanken mens jeg strevde meg gjennom teksten. Boken er kalt "the thinking man's DaVinci Code", og det stemmer nok bra. Tematikken er mye den samme, men dette var altfor intellektuelt for meg. Men samtidig koste jeg meg litt, da. Sånn og av til.
7. Margaret Atwood: The Testaments. Denne slukte jeg. Veldig interessant perspektiv på Aunt Lydia's historikk og motivasjon, ganske annerledes enn i tv-serien. Jeg slet litt med å løsrive meg fra serieplottet, det var litt mindre brutalitet i denne boken. Og faktisk litt humor. Jeg reagerte på at alle disse tantene hadde så spesielle navn, helt til det kom fram at Lydia hadde laget listen over "tillatte navn" på tantene ut fra produkter som ga komfort og glede i det gamle livet. Så hello Aunt Maybelline, Aunt Estée og Aunt Gabbana.
8. Helga Flatland: En moderne familie. Jeg liker fortellinger om hverdagsfolk og deres prøvelser. Her kjente jeg meg ikke igjen verken i personenes reaksjonsmønster eller familiedynamikken, men boken fremsto likevel som veldig troverdig. Interessant å sette seg inn i litt fremmed tankegang om familieliv og de ulike familiemedlemmers rolle i denne dynamikken.

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Ble ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?
5. Sally Rooney: Conversations With Friends. Jeg bruker som regel mange sider på å komme inn i en historie, men her var jeg med fra første stund. Det var som å sitte å lytte til en fortelling som ble fortalt helt nøytralt, men hvor de som hører på, vet at her skjer det egentlig mye av betydning. Jeg tror jeg har absolutt null til felles med hovedpersonen, og jeg tror at det var det som fascinerte med sånn. Hvordan går det OGSÅ an å reagere på livets hendelser? Løp og les!
6. Umberto Eco: Foucault's Pendulum. Hurra. Jeg kom meg gjennom denne. Dette må være noe av det vanskeligste jeg har lest. Toffskij tipset meg om at "det er bare en røverhistorie", og jeg prøvde å holde på den tanken mens jeg strevde meg gjennom teksten. Boken er kalt "the thinking man's DaVinci Code", og det stemmer nok bra. Tematikken er mye den samme, men dette var altfor intellektuelt for meg. Men samtidig koste jeg meg litt, da. Sånn og av til.
7. Margaret Atwood: The Testaments. Denne slukte jeg. Veldig interessant perspektiv på Aunt Lydia's historikk og motivasjon, ganske annerledes enn i tv-serien. Jeg slet litt med å løsrive meg fra serieplottet, det var litt mindre brutalitet i denne boken. Og faktisk litt humor. Jeg reagerte på at alle disse tantene hadde så spesielle navn, helt til det kom fram at Lydia hadde laget listen over "tillatte navn" på tantene ut fra produkter som ga komfort og glede i det gamle livet. Så hello Aunt Maybelline, Aunt Estée og Aunt Gabbana.
8. Helga Flatland: En moderne familie. Jeg liker fortellinger om hverdagsfolk og deres prøvelser. Her kjente jeg meg ikke igjen verken i personenes reaksjonsmønster eller familiedynamikken, men boken fremsto likevel som veldig troverdig. Interessant å sette seg inn i litt fremmed tankegang om familieliv og de ulike familiemedlemmers rolle i denne dynamikken.
9. Mari Maurstad og Cille Biermann: Hvem bryr seg om sjelen? Jeg vil heller ha en sexy rompe!. Gjenlesing. 22 år siden sist, og boka har blitt veldig utdatert siden den gang. Men forsatt veldig morsom, må jeg beskjemmet innrømme.

[Divine]

1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Ble ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?
5. Sally Rooney: Conversations With Friends. Jeg bruker som regel mange sider på å komme inn i en historie, men her var jeg med fra første stund. Det var som å sitte å lytte til en fortelling som ble fortalt helt nøytralt, men hvor de som hører på, vet at her skjer det egentlig mye av betydning. Jeg tror jeg har absolutt null til felles med hovedpersonen, og jeg tror at det var det som fascinerte med sånn. Hvordan går det OGSÅ an å reagere på livets hendelser? Løp og les!
6. Umberto Eco: Foucault's Pendulum. Hurra. Jeg kom meg gjennom denne. Dette må være noe av det vanskeligste jeg har lest. Toffskij tipset meg om at "det er bare en røverhistorie", og jeg prøvde å holde på den tanken mens jeg strevde meg gjennom teksten. Boken er kalt "the thinking man's DaVinci Code", og det stemmer nok bra. Tematikken er mye den samme, men dette var altfor intellektuelt for meg. Men samtidig koste jeg meg litt, da. Sånn og av til.
7. Margaret Atwood: The Testaments. Denne slukte jeg. Veldig interessant perspektiv på Aunt Lydia's historikk og motivasjon, ganske annerledes enn i tv-serien. Jeg slet litt med å løsrive meg fra serieplottet, det var litt mindre brutalitet i denne boken. Og faktisk litt humor. Jeg reagerte på at alle disse tantene hadde så spesielle navn, helt til det kom fram at Lydia hadde laget listen over "tillatte navn" på tantene ut fra produkter som ga komfort og glede i det gamle livet. Så hello Aunt Maybelline, Aunt Estée og Aunt Gabbana.
8. Helga Flatland: En moderne familie. Jeg liker fortellinger om hverdagsfolk og deres prøvelser. Her kjente jeg meg ikke igjen verken i personenes reaksjonsmønster eller familiedynamikken, men boken fremsto likevel som veldig troverdig. Interessant å sette seg inn i litt fremmed tankegang om familieliv og de ulike familiemedlemmers rolle i denne dynamikken.
9. Mari Maurstad og Cille Biermann: Hvem bryr seg om sjelen? Jeg vil heller ha en sexy rompe!. Gjenlesing. 22 år siden sist, og boka har blitt veldig utdatert siden den gang. Men forsatt veldig morsom, må jeg beskjemmet innrømme.
10. Candace Bushnell: Sex and the City. Da jeg leste denne i 2002, var jeg skuffet over at den handlet så lite om rollefigurene i serien. Nå syntes jeg det var en fordel. Jeg ble faktisk positivt overrasket over boken, og skjønner godt at den ble en suksess da den kom i 1996 (!). Blott til lyst, men spennende innblikk i en helt annen verden.
11. Erika Fatland: Sovjetistan (lydbok). Denne bare måtte jeg få med meg etter all den rosende omtalen her inne. Nesten 15 timer med lydbok var mye, men du verden – så verdt det. Jeg har lært så utrolig mye, samtidig som jeg har både humret av stormannsgale diktatorer og latt meg sjokkere av skikker som f.eks. bruderov. Anbefales på det varmeste.