Hva har gjort deg glad i dag? #12

[Tjorven]

Jeg er på kontoret.



Jeg er glad og stolt over at jeg denne gangen klarer å sette tydeligere grenser for meg selv. Når jeg kjenner at livet går til helvete pga ensomhet på hjemmekontor, så må man gjøre noe. Selv om det strider mot retningslinjene. Eller gjør det egentlig det? Reglene sier at man skal jobbe hjemme når "det er praktisk mulig". Men nå gjør jeg ingen god jobb hvis jeg er hjemme hele tiden, så da er det kanskje greit å definere "praktisk mulig" som et par dager på kontoret? Jeg har i hvert fall valgt det, og sjefen min var helt enig. Og ga meg skryt for å klare å uttrykke behov og være løsningsorientert.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er på kontoret.



Jeg er glad og stolt over at jeg denne gangen klarer å sette tydeligere grenser for meg selv. Når jeg kjenner at livet går til helvete pga ensomhet på hjemmekontor, så må man gjøre noe. Selv om det strider mot retningslinjene. Eller gjør det egentlig det? Reglene sier at man skal jobbe hjemme når "det er praktisk mulig". Men nå gjør jeg ingen god jobb hvis jeg er hjemme hele tiden, så da er det kanskje greit å definere "praktisk mulig" som et par dager på kontoret? Jeg har i hvert fall valgt det, og sjefen min var helt enig. Og ga meg skryt for å klare å uttrykke behov og være løsningsorientert.

Sjefen min betenger også #"klaer ikke jobbe effektivt hjemme" som at vi må få være på konotet, så jeg er der et par dager i uka, og jobber da til etter 20 på kvelden. Det er årsoppgjør og jeg må jobbe en del timer ekstra de neste 7-8 ukene, og det er så tungt å gjøre hjemme, for timene 16-20 ER ikke effektive hjemme, de går i leker, middag og aktiviteter og legging, så da må de tas igjen etter 20, og det er blytungt. så derfor heller oiverlater jeg ungene til mannen et par dager i uka og er på konotret. Vi har delt dagene melom oss litt i kohorter så mandag og tirsdag og evt annenhver fredag er mine egentlige kontordager, altså da jeg kan velge å dra inn.

Vi får se hvordan reglene utvikler seg, men alkkurat det med å få jobbet effektivt går under "praktisk mulig" hos oss i alle fall. Vi er ikke så mange da, og har cellekontor.

[Myria]

Det er i det minste søskenrabatt da. Det har jeg trøstet meg med.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er på kontoret.



Jeg er glad og stolt over at jeg denne gangen klarer å sette tydeligere grenser for meg selv. Når jeg kjenner at livet går til helvete pga ensomhet på hjemmekontor, så må man gjøre noe. Selv om det strider mot retningslinjene. Eller gjør det egentlig det? Reglene sier at man skal jobbe hjemme når "det er praktisk mulig". Men nå gjør jeg ingen god jobb hvis jeg er hjemme hele tiden, så da er det kanskje greit å definere "praktisk mulig" som et par dager på kontoret? Jeg har i hvert fall valgt det, og sjefen min var helt enig. Og ga meg skryt for å klare å uttrykke behov og være løsningsorientert.

Jeg synes de skrev det så fint på jobben min.
"Ivaretakelse av vårt psykososiale arbeidsmiljø og den enkelte ansattes behov skal inngå i vurderingen av hjemmekontor."

De lærer smått om sen at det er mange hensyn å ta.