Finnes det god dekning av Line Andersen-saken, noe sted?

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Og jeg syns det er underlig at du mener at kommentaren min uttrykker fordommer mot en yrkesgruppe. Realiteten er jo at de aller fleste journalister kan spinne en historie i media, de kan triksene - også de skitne - og vet hva som skal til for å få en historie til å "gå". Dette er ikke folk som ikke er medievante. Ikke på noen av sidene.

Her må du gjerne konkretisere hva du mener.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Her må du gjerne konkretisere hva du mener.

De aller fleste (gode) journalister vet hvordan en overskrift skal utformes, for å få flest mulig "klikk". De vet når det er lurt at en sak bør "slippes", for at den skal få mye eller lite oppmerksomhet. Og de vet ofte hvilke kilder det er lurt å kontakte, for å få en bestemt vinkling på saken. Journalister kjenner andre journalister, og andre mediefolk. Og det er ingen tvil om at journalister snakker sammen. Det er derfor ganske vanlig at de også vet hvilke andre medier/journalister/kontakter som bør få informasjon om en sak, for å sørge for ønsket dekning. De journalistene jeg kjenner vet også veldig godt hvordan de skal sette sammen en skikkelig "drittpakke". Det betyr ikke at de faktisk gjør det, men at de vet hvordan det gjøres. Og det kalle jeg å kjenne til de "skitne" triksene i boka.

Det er få jeg kjenner som er så gode på å grave etter og finne informasjon, som journalister. Også informasjon som ikke nødvendigvis er så lett tilgjengelig for andre. Det er informasjon som kan brukes til nyttig samfunnsinformasjon, men det kan også misbrukes, avhengig av hvordan saken vinkles. Selv politiet har nytt godt av enkelte journalisters fabelaktige nettverk og evne til å grave. Og innimellom snoke.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

De aller fleste (gode) journalister vet hvordan en overskrift skal utformes, for å få flest mulig "klikk". De vet når det er lurt at en sak bør "slippes", for at den skal få mye eller lite oppmerksomhet. Og de vet ofte hvilke kilder det er lurt å kontakte, for å få en bestemt vinkling på saken. Journalister kjenner andre journalister, og andre mediefolk. Og det er ingen tvil om at journalister snakker sammen. Det er derfor ganske vanlig at de også vet hvilke andre medier/journalister/kontakter som bør få informasjon om en sak, for å sørge for ønsket dekning. De journalistene jeg kjenner vet også veldig godt hvordan de skal sette sammen en skikkelig "drittpakke". Det betyr ikke at de faktisk gjør det, men at de vet hvordan det gjøres. Og det kalle jeg å kjenne til de "skitne" triksene i boka.

Det er få jeg kjenner som er så gode på å grave etter og finne informasjon, som journalister. Også informasjon som ikke nødvendigvis er så lett tilgjengelig for andre. Det er informasjon som kan brukes til nyttig samfunnsinformasjon, men det kan også misbrukes, avhengig av hvordan saken vinkles. Selv politiet har nytt godt av enkelte journalisters fabelaktige nettverk og evne til å grave. Og innimellom snoke.

Å snoke kan vel også kalles undersøkende journalistikk. Ord er makt.
Jeg vet ikke hvor ille det er å skrive gode titler som folk vil klikke på eller vite når på døgnet det er størst sjanse for gode lesertall. Drittpakker har jeg ikke kunnskap til å uttale meg om.
Skjønner at du baserer deg på dårlige erfaringer. Vi er på helt ulike banehalvdeler. Og det er jo greit.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Å snoke kan vel også kalles undersøkende journalistikk. Ord er makt.
Jeg vet ikke hvor ille det er å skrive gode titler som folk vil klikke på eller vite når på døgnet det er størst sjanse for gode lesertall. Drittpakker har jeg ikke kunnskap til å uttale meg om.
Skjønner at du baserer deg på dårlige erfaringer. Vi er på helt ulike banehalvdeler. Og det er jo greit.

Undersøkende journalistikk er undersøkende journalistikk. Kjendisjournalistikk er det jeg kaller «snoking».

Jeg har jobber mye med journalister og forhenværende journalister. De aller fleste dyktige folk, med høy arbeidsmoral og etikk. Så jeg baserer meg ikke bare på dårlige erfaringer. Men jeg har også hatt det, ja. Det er en grunn til at medietrening er en greie. En journalist som har fått ferten på noe hen tror er en sak kan være både grenseløs og nådeløs, på godt og vondt. Det kan være ganske interessant å vite hvordan en sak ser ut på innsiden, og samtidig lese om den i avisen.

[Apple]

Det som et utfordrende med sånne saker er når sannhetsvitner skal vitne om det motsatte. Og si: «NN er veldig god på samarbeid og en strålende kollega. Vi har aldri hatt noen konflikter». Det hjelper lite om 8 andre har det. Og ledere har også rett på et godt arbeidsmiljø og skal ivareta både seg selv og andre.

[Simone]

For meg blir det meir og meir tydelig at Line Andersen har hatt ein oppførsel over mange år som eigentlig er heilt uakseptabel. Men ledelsen i NRK burde ha tatt tak i dette for lenge sidan. Då hadde ein kanskje unngått at det til slutt eksploderte. Typisk eksempel på feig ledelse. Men det unnskylder ikkje måten ho har oppført seg på. Syns heller ikkje ufrivillig barnløshet og samlivsproblemer er god nok unnskyldning, sjølv om det kan vere ei medvirkende forklaring.
Eg har vore borti eit par sånne som ho i arbeidslivet og det endar som oftast med at dei får ei fagdirektør stilling med litt uklart ansvarsområde, uten personalansvar. Så blir dei sittande der på tørkeloftet til dei enten seier opp sjølv eller går av med pensjon. Lettaste utveg for arbeidsgiver, men absolutt ikkje ei god løysing.