Selvbestemt abort fram til uke 22

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Og skal vi stadig flytte grensen nedover etterhvert som medisinen gjør fremskritt og vi hypotetisk kan redde yngre og yngre fostre? Hvilke fostre som kan overleve er helt irrelevant.

Men er det ikke det som ligger i lovforslaget? Altså at abortgrensen ikke er knyttet til et bestemt antall uker, men settes opp mot grensen for levedyktighet.

At det kan være etisk mer problematisk med abort i uke 22 enn i uke 18 handler vel om levedyktighet for mange? Jeg forstår at for noen vil det bli mer problematisk uke for uke, altså at abort i uke 10 er vanskeligere å akseptere enn i uke 6, men dersom det var slik at ingen fostre hadde vært levedyktige utenfor magen før uke 30 er det ikke sikkert at skillet mellom 18 og 22 hadde vært like problematisk?

Jeg mener at tilgang til abort bør være selvbestemt, altså at nemndene bør avskaffes. Jeg tror effekten av dem er marginal, og at byrden det legger på kvinnen og på ressurser ikke oppveier dette. Så er jeg litt mer usikker på hvor abortgrensen bør legges. Jeg er usikker på hva som bør være forankringspunktet for grensen. Levedyktighet er ett prinsipp, og det er kanskje det jeg opplever som mest meningsfylt. Men det er en veldig dynamisk grense. Og hva definerer levedyktighet? Med alle medisinske ressurser tilgjengelig, antar jeg? Hva når vi er i stand til å gjennomføre hele svangerskap i kunstige inkubatorer, og vi bruker disse for å redde et ønsket foster i uke 13? Levedyktighetsgrensen er ikke bærekraftig på sikt, tror jeg. Men hva skal være det rasjonelle forankringspunktet da? Jeg ser foreløpig bare for meg tre ulike «innslagspunkt» for liv, og dermed ukrenkelighet: 1) unnfangelse, 2) levedyktighet utenfor mor, 3) fødsel.