Bøker lest i 2021

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.

[LilleRosin]

Fysiske bøker/e-bøker
Lydbøker

1. Vi ses i morgen
   Tore Renberg altså! Har akkurat oppdaget ham (har jo hørt om ham, men ikke lest), og gleder meg SÅNN til alle de andre bøkene
2. Ut av det blå
   Far og brødre forsvant i ulykke. Eller var det det som skjedde? En slags familiedramakrim.
3. Utsikt til paradiset
   Gjensyn med Elling. Husket ikke at den var så sexfiksert. Likte den bedre i 1993.
4. Offer uten ansikt
   God krim.
5. Den niende graven
6. Atten grader minus
   Synes disse bøkene om Fabian Risk er veldig gode (til standard krim å være)
7. Rigels øyne
   Tja. Veldig mye usagt mellom linjene. Ble nesten litt irritert.
8. Motiv X
   Fabian Risk #4
9. X måter å dø på
   Fabian Risk #5
10. Anna og kjærligheten
    Sårt og litt fint om det som kunne vært og det som kan bli.
11. Angrep fra alle kanter
    Hillesvåggjengen #2. Fantastisk!
12. Ingrid Winters makeløse mismot
    Dette ble bare teit. Les heller Nina Lykke
13. Skada gods
    Hillesvåggjengen #3. Love, love, love
14. De syv søstre
    Er en renspikka dameroman, men litt spennende historie da
15. Stormens søster
    "De smeltet sammen i et kyss". Joda, noe kleint, men på en forunderlig måte litt underholdende også.
16. Mannen som elsket Yngve
    Skal skrive en bok som skal hete "kvinnen som elsket Tore"

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.
5. Andrew Collins: Heaven Knows I'm Miserable Now. Britisk skribent mimrer tilbake til kunststudiene i London på 80-tallet. Morsomt og lettbeint - fikk meg til å bli ganske nostalgisk. Stor litteratur er det ikke akkurat, men gøy læll.
6. Helle Helle: Ned til hundene. Er det noe som heter naiv-foruroligende? I så fall er det den beskrivelsen man kan gi denne boken. Stille og rolige folk som lever et stille og rolig liv, og det er ingenting som skulle tilsi at det er noe "skummelt" på gang her. Men likevel hadde jeg den følelsen gjennom hele boka. Ekstremt fiffig gjort av forfatteren.
7. Vigdis Hjorth: Gjennom skogen. Jeg har hørt boktittelen nevnt i alle de år, men ikke visst noe mer om boken. Jeg var en stund redd den skulle bli for svulstig, men jeg syntes den landet på riktig side. Den er vel mest kjent for å handle om seksualitet, men jeg syntes det handlet mer om det å nærme seg voksenlivet på alle måter med alt det det innebærer. Fin og sår.

[LilleRosin]

Fysiske bøker/e-bøker
Lydbøker

1. Vi ses i morgen
   Tore Renberg altså! Har akkurat oppdaget ham (har jo hørt om ham, men ikke lest), og gleder meg SÅNN til alle de andre bøkene
2. Ut av det blå
   Far og brødre forsvant i ulykke. Eller var det det som skjedde? En slags familiedramakrim.
3. Utsikt til paradiset
   Gjensyn med Elling. Husket ikke at den var så sexfiksert. Likte den bedre i 1993.
4. Offer uten ansikt
   God krim.
5. Den niende graven
6. Atten grader minus
   Synes disse bøkene om Fabian Risk er veldig gode (til standard krim å være)
7. Rigels øyne
   Tja. Veldig mye usagt mellom linjene. Ble nesten litt irritert.
8. Motiv X
   Fabian Risk #4
9. X måter å dø på
   Fabian Risk #5
10. Anna og kjærligheten
    Sårt og litt fint om det som kunne vært og det som kan bli.
11. Angrep fra alle kanter
    Hillesvåggjengen #2. Fantastisk!
12. Ingrid Winters makeløse mismot
    Dette ble bare teit. Les heller Nina Lykke
13. Skada gods
    Hillesvåggjengen #3. Love, love, love
14. De syv søstre
    Er en renspikka dameroman, men litt spennende historie da
15. Stormens søster
    "De smeltet sammen i et kyss". Joda, noe kleint, men på en forunderlig måte litt underholdende også.
16. Mannen som elsket Yngve
    Skal skrive en bok som skal hete "kvinnen som elsket Tore"
17. Faen ta skjebnen
    Om å være ung, syk og forelsket. Synes den var fin
18. Kompani Orheim
    Jarle Klepp #2. Fantastiske bøker.
19. Coffin road
    Grei krim
20. Charlotte Isabel Hansen
    Jarle Klepp #3
21. Pixley Mapogo
    Jarle Klepp #4. Ikke fullt så bra denne syntes jeg, men herlighet - jeg er fan likavel
22. Dette er mine gamle dager
    Og da var vi ferdiege med Jarle Klepp. Sukk

[LilleT]

Fysiske bøker/e-bøker
Lydbøker

Januar:
1. Heidi Sævareid: Longyearbyen
2. Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen
3. Hanne Ørstavik: Ti amo
4. Amina Sewali: Hør`a dagbok
5. Ingelin Røssland: OMG
6. Henning H. Bergsvåg: Dette er ikke et stille sted
7. Bjørn Sortland og Tyra Teodora Trondstad: Det blir pinlig uansett
8. Tove Nilsen: Den eneste broren
9. Jan Thomas og Kjartan Brügger Bjånesøy: Jeg har levd!
10. Ahmet Altan: Eg får aldri sjå verda igjen
11. Merethe Roos: En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet
12. Marta Breen: Hvordan bli feminist
13. Victor Sotberg, Erik Eihehaug og Charlotte Sandmæl: Bare Victor
14. Marit Eikemo: Samtale ventar
15. Emma Ellingsen: Emma
16. Ronny Brede Aase: Lukk auga og tenk på taco
17. Brit Bildøen: Tre vegar til havet
18. Ida Fjeldraaten: Jerv
19. Vilde Bratland Hansen: Pappas hemmelighet
20. Maria Borelius: Helserevolusjonen
21. Wasin Zahid: Hemmeligheten
22. Frode Grytten: Garasjeland
23. Åsa Linderborg: Året med tretten måneder

Februar:
24. Øyvind Holen: Getto
25. Lars Mæhle: Linnés dystre lærdom
26. Erlend Loe: Forhandle med virkeligheten: Ett år på ett hjul
27. Arne Svingen: Perfekt ondskap
28. Douglas Stuart: Shuggie Bain
29. Johan Harstad: Darlah
30. Leif Bull: Ganske følsom til å være fra østkanten
31. Jesmyn Ward: Menn vi høstet
32. Kathrine Nedrejord: Lappjævel

Mars:
33. Pelle Sandstrak: Mr Tourette og jeg
34. Inger Johanne Sæterbakk: Rundt jorda og tilbake
35. Inti Chavez Perez: Respekt - En sexbok for gutter
36. Karoline Marie Brændjord: Jeg vil våkne til verden
37. Anna Bågstam: Øyevitnet
38. Agota Kristof: Tvillingenes dagbok

[LilleT]

Fysiske bøker/e-bøker
Lydbøker

Januar:
1. Heidi Sævareid: Longyearbyen
2. Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen
3. Hanne Ørstavik: Ti amo
4. Amina Sewali: Hør`a dagbok
5. Ingelin Røssland: OMG
6. Henning H. Bergsvåg: Dette er ikke et stille sted
7. Bjørn Sortland og Tyra Teodora Trondstad: Det blir pinlig uansett
8. Tove Nilsen: Den eneste broren
9. Jan Thomas og Kjartan Brügger Bjånesøy: Jeg har levd!
10. Ahmet Altan: Eg får aldri sjå verda igjen
11. Merethe Roos: En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet
12. Marta Breen: Hvordan bli feminist
13. Victor Sotberg, Erik Eihehaug og Charlotte Sandmæl: Bare Victor
14. Marit Eikemo: Samtale ventar
15. Emma Ellingsen: Emma
16. Ronny Brede Aase: Lukk auga og tenk på taco
17. Brit Bildøen: Tre vegar til havet
18. Ida Fjeldraaten: Jerv
19. Vilde Bratland Hansen: Pappas hemmelighet
20. Maria Borelius: Helserevolusjonen
21. Wasin Zahid: Hemmeligheten
22. Frode Grytten: Garasjeland
23. Åsa Linderborg: Året med tretten måneder

Februar:
24. Øyvind Holen: Getto
25. Lars Mæhle: Linnés dystre lærdom
26. Erlend Loe: Forhandle med virkeligheten: Ett år på ett hjul
27. Arne Svingen: Perfekt ondskap
28. Douglas Stuart: Shuggie Bain
29. Johan Harstad: Darlah
30. Leif Bull: Ganske følsom til å være fra østkanten
31. Jesmyn Ward: Menn vi høstet
32. Kathrine Nedrejord: Lappjævel

Mars:
33. Pelle Sandstrak: Mr Tourette og jeg
34. Inger Johanne Sæterbakk: Rundt jorda og tilbake
35. Inti Chavez Perez: Respekt - En sexbok for gutter
36. Karoline Marie Brændjord: Jeg vil våkne til verden
37. Anna Bågstam: Øyevitnet
38. Agota Kristof: Tvillingenes dagbok
39. Sumaya Jirde Ali: Når jeg ser havet, slokner lyset
40. Olaug Nilsen: Vi har så korte armar
41. Khaled Khalifa: Døden er et slit

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.
5. Andrew Collins: Heaven Knows I'm Miserable Now. Britisk skribent mimrer tilbake til kunststudiene i London på 80-tallet. Morsomt og lettbeint - fikk meg til å bli ganske nostalgisk. Stor litteratur er det ikke akkurat, men gøy læll.
6. Helle Helle: Ned til hundene. Er det noe som heter naiv-foruroligende? I så fall er det den beskrivelsen man kan gi denne boken. Stille og rolige folk som lever et stille og rolig liv, og det er ingenting som skulle tilsi at det er noe "skummelt" på gang her. Men likevel hadde jeg den følelsen gjennom hele boka. Ekstremt fiffig gjort av forfatteren.
7. Vigdis Hjorth: Gjennom skogen. Jeg har hørt boktittelen nevnt i alle de år, men ikke visst noe mer om boken. Jeg var en stund redd den skulle bli for svulstig, men jeg syntes den landet på riktig side. Den er vel mest kjent for å handle om seksualitet, men jeg syntes det handlet mer om det å nærme seg voksenlivet på alle måter med alt det det innebærer. Fin og sår.
8. Umberto Eco: Rosens navn. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt "alternativ" påskekrim, men angret meg raskt. Jeg prøvde å lese denne da jeg var sytten, men ga opp. Jeg leste den igjen da jeg var tjue, og mente da at jeg hadde forstått den. Nuvel, jeg er nå ikke så sikker. Ja, fiffig mordgåte og interessante teologiske problemstillinger, osv. men det ble for trått for meg. Jeg kom i mål, men det var en langdryg opplevelse. Og så var boken veldig dårlig språkvasket. Et og annet komma ville gjort leseopplevelsen mye bedre, tror jeg. :ikke-intellektuell:

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.
5. Andrew Collins: Heaven Knows I'm Miserable Now. Britisk skribent mimrer tilbake til kunststudiene i London på 80-tallet. Morsomt og lettbeint - fikk meg til å bli ganske nostalgisk. Stor litteratur er det ikke akkurat, men gøy læll.
6. Helle Helle: Ned til hundene. Er det noe som heter naiv-foruroligende? I så fall er det den beskrivelsen man kan gi denne boken. Stille og rolige folk som lever et stille og rolig liv, og det er ingenting som skulle tilsi at det er noe "skummelt" på gang her. Men likevel hadde jeg den følelsen gjennom hele boka. Ekstremt fiffig gjort av forfatteren.
7. Vigdis Hjorth: Gjennom skogen. Jeg har hørt boktittelen nevnt i alle de år, men ikke visst noe mer om boken. Jeg var en stund redd den skulle bli for svulstig, men jeg syntes den landet på riktig side. Den er vel mest kjent for å handle om seksualitet, men jeg syntes det handlet mer om det å nærme seg voksenlivet på alle måter med alt det det innebærer. Fin og sår.
8. Umberto Eco: Rosens navn. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt "alternativ" påskekrim, men angret meg raskt. Jeg prøvde å lese denne da jeg var sytten, men ga opp. Jeg leste den igjen da jeg var tjue, og mente da at jeg hadde forstått den. Nuvel, jeg er nå ikke så sikker. Ja, fiffig mordgåte og interessante teologiske problemstillinger, osv. men det ble for trått for meg. Jeg kom i mål, men det var en langdryg opplevelse. Og så var boken veldig dårlig språkvasket. Et og annet komma ville gjort leseopplevelsen mye bedre, tror jeg. :ikke-intellektuell:
9. Jane Gardam: Old Filth. Om livet til en hauggammal advokat, fra han var en såkalt "raj orphan" og helt fram til hans død. Veldig britisk med skarp humor, men samtidig empatisk og rørende. Denne boken fungerte som rene anti-depressivaen for meg.

[LilleT]

Fysiske bøker/e-bøker
Lydbøker

Januar:
1. Heidi Sævareid: Longyearbyen
2. Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen
3. Hanne Ørstavik: Ti amo
4. Amina Sewali: Hør`a dagbok
5. Ingelin Røssland: OMG
6. Henning H. Bergsvåg: Dette er ikke et stille sted
7. Bjørn Sortland og Tyra Teodora Trondstad: Det blir pinlig uansett
8. Tove Nilsen: Den eneste broren
9. Jan Thomas og Kjartan Brügger Bjånesøy: Jeg har levd!
10. Ahmet Altan: Eg får aldri sjå verda igjen
11. Merethe Roos: En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet
12. Marta Breen: Hvordan bli feminist
13. Victor Sotberg, Erik Eihehaug og Charlotte Sandmæl: Bare Victor
14. Marit Eikemo: Samtale ventar
15. Emma Ellingsen: Emma
16. Ronny Brede Aase: Lukk auga og tenk på taco
17. Brit Bildøen: Tre vegar til havet
18. Ida Fjeldraaten: Jerv
19. Vilde Bratland Hansen: Pappas hemmelighet
20. Maria Borelius: Helserevolusjonen
21. Wasin Zahid: Hemmeligheten
22. Frode Grytten: Garasjeland
23. Åsa Linderborg: Året med tretten måneder

Februar:
24. Øyvind Holen: Getto
25. Lars Mæhle: Linnés dystre lærdom
26. Erlend Loe: Forhandle med virkeligheten: Ett år på ett hjul
27. Arne Svingen: Perfekt ondskap
28. Douglas Stuart: Shuggie Bain
29. Johan Harstad: Darlah
30. Leif Bull: Ganske følsom til å være fra østkanten
31. Jesmyn Ward: Menn vi høstet
32. Kathrine Nedrejord: Lappjævel

Mars:
33. Pelle Sandstrak: Mr Tourette og jeg
34. Inger Johanne Sæterbakk: Rundt jorda og tilbake
35. Inti Chavez Perez: Respekt - En sexbok for gutter
36. Karoline Marie Brændjord: Jeg vil våkne til verden
37. Anna Bågstam: Øyevitnet
38. Agota Kristof: Tvillingenes dagbok
39. Sumaya Jirde Ali: Når jeg ser havet, slokner lyset
40. Olaug Nilsen: Vi har så korte armar
41. Khaled Khalifa: Døden er et slit

April:
42. Fanny Vaager: Jeg drømte at du drømte om meg
43. Nina Borge: Outlaster
44. Èric Vuilard: De fattiges krig
45. Rannveig Leite Molven: Duelyktene
46. Maja Lunde: De første dagene
47. Haruki Murakami: IQ84, bind 1
48. Lars Saabye Christensen: En tilfeldig nordmann -den fulle og hele sannhet om Gordon Mo

Mai:
49. Michael Andreassen: Jeg heter Michael og er alkoholiker
50. Inger Woll Lund: Erotika
51. Liz Moore: Lang lysende elv
52. Terje Torkildsen: Isla Bonita
53. Gøhril Gabrielsen: Mellom nord og natt
54. Michael Stilson: Kampfikseren
55. Caroline Hainer: Menn som viser fram pikken
56. Alfred Fidjestøl: Som ein bror: historia om sjimpansen Julius
57. Anna Burns: Melkemannen
58. Peter May: Svarthuset

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.
5. Andrew Collins: Heaven Knows I'm Miserable Now. Britisk skribent mimrer tilbake til kunststudiene i London på 80-tallet. Morsomt og lettbeint - fikk meg til å bli ganske nostalgisk. Stor litteratur er det ikke akkurat, men gøy læll.
6. Helle Helle: Ned til hundene. Er det noe som heter naiv-foruroligende? I så fall er det den beskrivelsen man kan gi denne boken. Stille og rolige folk som lever et stille og rolig liv, og det er ingenting som skulle tilsi at det er noe "skummelt" på gang her. Men likevel hadde jeg den følelsen gjennom hele boka. Ekstremt fiffig gjort av forfatteren.
7. Vigdis Hjorth: Gjennom skogen. Jeg har hørt boktittelen nevnt i alle de år, men ikke visst noe mer om boken. Jeg var en stund redd den skulle bli for svulstig, men jeg syntes den landet på riktig side. Den er vel mest kjent for å handle om seksualitet, men jeg syntes det handlet mer om det å nærme seg voksenlivet på alle måter med alt det det innebærer. Fin og sår.
8. Umberto Eco: Rosens navn. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt "alternativ" påskekrim, men angret meg raskt. Jeg prøvde å lese denne da jeg var sytten, men ga opp. Jeg leste den igjen da jeg var tjue, og mente da at jeg hadde forstått den. Nuvel, jeg er nå ikke så sikker. Ja, fiffig mordgåte og interessante teologiske problemstillinger, osv. men det ble for trått for meg. Jeg kom i mål, men det var en langdryg opplevelse. Og så var boken veldig dårlig språkvasket. Et og annet komma ville gjort leseopplevelsen mye bedre, tror jeg. :ikke-intellektuell:
9. Jane Gardam: Old Filth. Om livet til en hauggammal advokat, fra han var en såkalt "raj orphan" og helt fram til hans død. Veldig britisk med skarp humor, men samtidig empatisk og rørende. Denne boken fungerte som rene anti-depressivaen for meg.
10. David Nicholls: One Day. Denne regnes sikkert som chick-lit, og noen ganger syntes jeg det ble en del klisjeer og stereotype romanfigurer. Men likevel slukte jeg den. Jeg likte konseptet at det var datobasert og ikke hendeslsbasert. Jeg ser disse folka så klart for meg at jeg skal aldri se filmen. Jeg så rollelista for filmen og alle hadde bare helt feil utseende.
11. Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov. Fryktelig ubhagelig bok. Jeg hadde stor empati med folka, samtidig som jeg mislikte dem sterkt. Som mor til et barn med autisme ble dette veldig nært. At vi kunne hatt det så mye verre. Vi kunne hatt det som dem.
12. Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn. Jeg hadde sett for meg en hevnroman mot Knausgård, men det var det virkelig ikke. Derimot en utrolig personlig og opprivende beskrivelse av hvordan det er å ha et sykt sinn, og jobben med å beholde menneskeverdet oppi det hele. Veldig sterkt.

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.
5. Andrew Collins: Heaven Knows I'm Miserable Now. Britisk skribent mimrer tilbake til kunststudiene i London på 80-tallet. Morsomt og lettbeint - fikk meg til å bli ganske nostalgisk. Stor litteratur er det ikke akkurat, men gøy læll.
6. Helle Helle: Ned til hundene. Er det noe som heter naiv-foruroligende? I så fall er det den beskrivelsen man kan gi denne boken. Stille og rolige folk som lever et stille og rolig liv, og det er ingenting som skulle tilsi at det er noe "skummelt" på gang her. Men likevel hadde jeg den følelsen gjennom hele boka. Ekstremt fiffig gjort av forfatteren.
7. Vigdis Hjorth: Gjennom skogen. Jeg har hørt boktittelen nevnt i alle de år, men ikke visst noe mer om boken. Jeg var en stund redd den skulle bli for svulstig, men jeg syntes den landet på riktig side. Den er vel mest kjent for å handle om seksualitet, men jeg syntes det handlet mer om det å nærme seg voksenlivet på alle måter med alt det det innebærer. Fin og sår.
8. Umberto Eco: Rosens navn. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt "alternativ" påskekrim, men angret meg raskt. Jeg prøvde å lese denne da jeg var sytten, men ga opp. Jeg leste den igjen da jeg var tjue, og mente da at jeg hadde forstått den. Nuvel, jeg er nå ikke så sikker. Ja, fiffig mordgåte og interessante teologiske problemstillinger, osv. men det ble for trått for meg. Jeg kom i mål, men det var en langdryg opplevelse. Og så var boken veldig dårlig språkvasket. Et og annet komma ville gjort leseopplevelsen mye bedre, tror jeg. :ikke-intellektuell:
9. Jane Gardam: Old Filth. Om livet til en hauggammal advokat, fra han var en såkalt "raj orphan" og helt fram til hans død. Veldig britisk med skarp humor, men samtidig empatisk og rørende. Denne boken fungerte som rene anti-depressivaen for meg.
10. David Nicholls: One Day. Denne regnes sikkert som chick-lit, og noen ganger syntes jeg det ble en del klisjeer og stereotype romanfigurer. Men likevel slukte jeg den. Jeg likte konseptet at det var datobasert og ikke hendeslsbasert. Jeg ser disse folka så klart for meg at jeg skal aldri se filmen. Jeg så rollelista for filmen og alle hadde bare helt feil utseende.
11. Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov. Fryktelig ubhagelig bok. Jeg hadde stor empati med folka, samtidig som jeg mislikte dem sterkt. Som mor til et barn med autisme ble dette veldig nært. At vi kunne hatt det så mye verre. Vi kunne hatt det som dem.
12. Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn. Jeg hadde sett for meg en hevnroman mot Knausgård, men det var det virkelig ikke. Derimot en utrolig personlig og opprivende beskrivelse av hvordan det er å ha et sykt sinn, og jobben med å beholde menneskeverdet oppi det hele. Veldig sterkt.
13. Stephen Fry: Making History. Denne ble jeg anbefalt her inne for mange år siden. Og jeg skjønner hvorfor. Morsom, lettlest, uhyre intelligent og veldig tankevekkende på samme tid. Alle snakker jo om å reise i tid og unngå at Hitler blir født. Men hva om man klarte det? Hva ville det føre til? Denne boken har fått for lite oppmerksomhet, mener nå jeg.

[Divine]

1. Göran Tunström: Juloratoriet. Sjelden har det vel vært mer verdt å lese en bok på originalspråket, selv om det ikke var så enkelt. Gammelmodig svensk, svensk dialekt og idiosynkratisk svensk gjorde det til en litt tung, men vakker leseopplevelse.
2. Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen. Oj, dette er en sånn bok hvor jeg bare vil lese og lese, for hva i all verden vil komme til å skje. Jeg har alltid likt Knausgård beskrivelser av hverdagens små traumer, og denne gangen handler det også om vanlige mennesker og deres liv, men sett i lys av at noe nytt og merkelig skjer med verden. Utrolig creepy.
3. Chimamanda Ngozi Adichie: Americanah. Denne ga meg litt samme følelsen som "Brick Lane" – en nesten skamfølelse over ikke å ha reflektert over disse nasjonalitene før. Lærerik, interessant, underholdende og smart på samme tid. Utrolig fascinerende å lese om amerikanske svarte kontra afrikanske svarte i USA.
4. Ingvar Ambjørnsen: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling blogger. En litt mildere og snilere Elling – de mest irriterende sidene er tonet ned. Men det er da også enklere å være omgjengelig i bloggform enn i virkeligheten. Han er sikkert like frustrerende å ha med å gjøre de gangene har forlater sokkelleiligheten.
5. Andrew Collins: Heaven Knows I'm Miserable Now. Britisk skribent mimrer tilbake til kunststudiene i London på 80-tallet. Morsomt og lettbeint - fikk meg til å bli ganske nostalgisk. Stor litteratur er det ikke akkurat, men gøy læll.
6. Helle Helle: Ned til hundene. Er det noe som heter naiv-foruroligende? I så fall er det den beskrivelsen man kan gi denne boken. Stille og rolige folk som lever et stille og rolig liv, og det er ingenting som skulle tilsi at det er noe "skummelt" på gang her. Men likevel hadde jeg den følelsen gjennom hele boka. Ekstremt fiffig gjort av forfatteren.
7. Vigdis Hjorth: Gjennom skogen. Jeg har hørt boktittelen nevnt i alle de år, men ikke visst noe mer om boken. Jeg var en stund redd den skulle bli for svulstig, men jeg syntes den landet på riktig side. Den er vel mest kjent for å handle om seksualitet, men jeg syntes det handlet mer om det å nærme seg voksenlivet på alle måter med alt det det innebærer. Fin og sår.
8. Umberto Eco: Rosens navn. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt "alternativ" påskekrim, men angret meg raskt. Jeg prøvde å lese denne da jeg var sytten, men ga opp. Jeg leste den igjen da jeg var tjue, og mente da at jeg hadde forstått den. Nuvel, jeg er nå ikke så sikker. Ja, fiffig mordgåte og interessante teologiske problemstillinger, osv. men det ble for trått for meg. Jeg kom i mål, men det var en langdryg opplevelse. Og så var boken veldig dårlig språkvasket. Et og annet komma ville gjort leseopplevelsen mye bedre, tror jeg. :ikke-intellektuell:
9. Jane Gardam: Old Filth. Om livet til en hauggammal advokat, fra han var en såkalt "raj orphan" og helt fram til hans død. Veldig britisk med skarp humor, men samtidig empatisk og rørende. Denne boken fungerte som rene anti-depressivaen for meg.
10. David Nicholls: One Day. Denne regnes sikkert som chick-lit, og noen ganger syntes jeg det ble en del klisjeer og stereotype romanfigurer. Men likevel slukte jeg den. Jeg likte konseptet at det var datobasert og ikke hendeslsbasert. Jeg ser disse folka så klart for meg at jeg skal aldri se filmen. Jeg så rollelista for filmen og alle hadde bare helt feil utseende.
11. Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov. Fryktelig ubhagelig bok. Jeg hadde stor empati med folka, samtidig som jeg mislikte dem sterkt. Som mor til et barn med autisme ble dette veldig nært. At vi kunne hatt det så mye verre. Vi kunne hatt det som dem.
12. Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn. Jeg hadde sett for meg en hevnroman mot Knausgård, men det var det virkelig ikke. Derimot en utrolig personlig og opprivende beskrivelse av hvordan det er å ha et sykt sinn, og jobben med å beholde menneskeverdet oppi det hele. Veldig sterkt.
13. Stephen Fry: Making History. Denne ble jeg anbefalt her inne for mange år siden. Og jeg skjønner hvorfor. Morsom, lettlest, uhyre intelligent og veldig tankevekkende på samme tid. Alle snakker jo om å reise i tid og unngå at Hitler blir født. Men hva om man klarte det? Hva ville det føre til? Denne boken har fått for lite oppmerksomhet, mener nå jeg.
14. Douglas Stuart: Shuggie Bain: Jeg ville ikke legge denne fra meg. Nyansert og gripende om fattigfolk i Glasgow i Thatcher-tiden. Mye elende, mye kjærlighet.