Med utgangspunkt i eget liv, eller?

Jeg synes ikke det er så merkelig om vi dømmer andre utfra egne preferanser. Vi er jo bare akkurat det ene mennesket vi er.
Det som virkelig er synd er om vi ikke evner å se at det faktisk er det vi gjør!
Det ville være rart om vi klarte å ha et overordnet perspektiv på alt og alle - og hadde så brede kunnskaper at det ikke var noe som satte oss opp på gjerdet med armene i kors.
Det viktigste her blir å vite at vi har begrenset med kunnskap og forståelse og at vi faktisk har et sett med verdier og normer som vi tolker og forstår livet utfra. Så kan vi jobbe med egne holdninger og lære å akseptere forskjellighet. Jeg møter meg selv i døra hver dag ift å være sneversynt og fordømmende i en eller annen form. Men ikke søren om jeg lar meg selv bli der. DET aksepterer jeg ikke