Korpstråd

[Bluen]

Både mannen og jeg spiller fløyte (og han er ikke liten og rar ). Vi møttes i et korps da vi begge studerte i Trondheim, i 1994. Jeg har spilt ti år i skolekorps og fem år i voksenkorps, så jeg er en dreven musikant, men det er snart ti år siden jeg slutta nå. I glansdagene ble skolekorpset mitt både norske og nordiske mestere.

Jeg var bare med i korpset for musikken sin del, for skolekorpsmiljøet følte jeg meg aldri riktig hjemme i. Det var en egen rase av folk med en veldig intern stil og musikkpreferanser som "Earth, Wind and Fire" og annet søl. Å være med i et knallgodt korps var imidlertid moro og veldig lærerikt.

Følelsen av terylene mot huden og grusomme mokasiner med tilhørende gnagsår glemmer jeg aldri.