I utakt med virkeligheten eller ei - kronikk om partibytte og sånt i Oslo

[Pøblis]

Det er noen veldig flinke og samvittighetsfulle flinke unge folk i Oslo AP. JB har tatt avstand fra partiet lenge, han har så vidt jeg vet ikke deltatt i det politiske arbeidet på årevis. Han har syklet rundt og snakket med folk og med pressen og tatt pull-ups og posert, men har hatt en retorikk som ikke har handlet om vi-AP, men om han selv som en slags allmuens talsmann og frelser og eneste ekte arbeiderpartimann.

Jeg tenker at mye av agressjonen handler om hvordan han har yndet å fremstille seg selv og hvordan han (ikke) har vært en del i gruppa han faktisk har skullet være et medlem av og hvordan han (ikke) har tatt del i det arbeidet.

Men det er aldri lurt å vise frem slike følelser i det offentlige. Det er jo JB som har eid mediefremstilinegn av seg selv gjennom hele denne perioden. De andre burde bare sagt "good riddance" og latt et være med det.

Jeg tenker at forskjellen i reaksjon på Lippestads og Bøhlers avgang burde fortelle litt om at dette ikke handler om en partikultur hvor man utøver omdømmedrap på folk som forlater folden, men heller faktisk handler om person og kronglete/manglende samarbeid over tid.