Harry Potter and the Deathly Hallows - diskusjon med spoilere

[Toffskij]

Noe jeg stusser litt ved:

Forbindelsen mellom Harry og Voldemort ble jo tydeligvis sterkere og sterkere etter hvert som de knertet horcrux etter horcrux. Men er det ikke rart at Voldemort tilsynelatende ikke merket noe til det selv? I bok fem var han jo fullt klar over forbindelsen, forsøkte å utnytte den, og stengte den så av. I denne boka, derimot, hadde jo Harry full innsikt i alle Voldemorts raserianfall, noe som var en stor fordel for ham, mens Voldemort verken så ut til å være klar over det eller gjorde noe for å stoppe det.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe jeg stusser litt ved:

Forbindelsen mellom Harry og Voldemort ble jo tydeligvis sterkere og sterkere etter hvert som de knertet horcrux etter horcrux. Men er det ikke rart at Voldemort tilsynelatende ikke merket noe til det selv? I bok fem var han jo fullt klar over forbindelsen, forsøkte å utnytte den, og stengte den så av. I denne boka, derimot, hadde jo Harry full innsikt i alle Voldemorts raserianfall, noe som var en stor fordel for ham, mens Voldemort verken så ut til å være klar over det eller gjorde noe for å stoppe det.

Ble ikke det kommentert tro? Jeg mener bestemt at jeg leste at Voldemort ikke ønsket å bruke denne forbindelsen og derfor ikke forsøkte å ha forbindelse med Harry. Var det ikke sånn da?

[Nabojenta]

Ferdig lest!

Og hva nå da? Klarer ikke å innfinne meg i at det ikke kommer flere bøker. Kunne godt tenke meg å følge James, Albus og Lily på deres ferd. Det burde da kunne skje skumle ting med dem, selv om Voldemort ikke lenger finnes. :snurt over at Harry Pottereventyret er ferdig:

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe jeg stusser litt ved:

Forbindelsen mellom Harry og Voldemort ble jo tydeligvis sterkere og sterkere etter hvert som de knertet horcrux etter horcrux. Men er det ikke rart at Voldemort tilsynelatende ikke merket noe til det selv? I bok fem var han jo fullt klar over forbindelsen, forsøkte å utnytte den, og stengte den så av. I denne boka, derimot, hadde jo Harry full innsikt i alle Voldemorts raserianfall, noe som var en stor fordel for ham, mens Voldemort verken så ut til å være klar over det eller gjorde noe for å stoppe det.

Dette var en av tingene jeg ikke likte i det hele tatt. Det virket på meg som forbindelsen til Voldemort kun var der når den var nødvendig for å gi Harry mer informasjon. Den hadde i praksis ingen kostnad for Harry (litt hodepine blir jo knapt vekslepenger i denne sammenhengen), og Voldemort var strengt tatt ikke involvert i det hele tatt. Stilistisk syns jeg det var ganske slett også; det var innimellom litt uklart for meg hva som var Voldemort og hva som var Harry, og akkurat dette hadde ingen funksjon, og jeg tror ikke det var gjort slik med vilje. For meg virket det hele som ren eksposisjon (noe boken hadde alt for mye av), og nok en deus ex machina som gir Harry informasjon han ikke burde hatt.

Jeg likte boken altså, men jeg syns ikke Rowling var særlig god til å skrive denne gangen heller, og til tross for en verdig avslutning på serien syns jeg ikke hun greide å utnytte potensialet historien hadde rent fortellermessig.

Ben "Fort! Gå ned i maskinrommet og hent en gud til!" Murphy

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Stilistisk syns jeg det var ganske slett også; det var innimellom litt uklart for meg hva som var Voldemort og hva som var Harry, og akkurat dette hadde ingen funksjon, og jeg tror ikke det var gjort slik med vilje.

Jeg tror faktisk det var tilsiktet, og helt uten kostnad for Harry var det jo heller ikke. Han ble vel tross alt overveldet av trang til å finne dødsregalier nettopp fordi Voldemort ble det, og det var jo åpenbart riktig å ikke forfølge den impulsen. Jeg tror altså at Rowling prøvde å vise at Voldemorts plass i Harrys sinn stadig vokste, og at det krevde stadig større anstrengelser av Harry å skille mellom egne følelser og ønsker og Voldemorts. Når det er sagt, er jeg likevel enig med deg i at Rowling brukte dette som en litt vel billig eksposisjonsteknikk, og at det hadde vært mer troverdig om Voldemort selv hadde oppfattet situasjonen som et problem. Og ikke minst ser jeg levende for meg dette maskinrommet ditt.

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Jeg likte boken altså, men jeg syns ikke Rowling var særlig god til å skrive denne gangen heller, og til tross for en verdig avslutning på serien syns jeg ikke hun greide å utnytte potensialet historien hadde rent fortellermessig.

Du skulle nok ha skrevet den selv. Jeg synes godt den kunne vært litt morsommere, forresten.

[Toffskij]

Hva skulle vi vel gjort uten spoilertaggen?

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror faktisk det var tilsiktet, og helt uten kostnad for Harry var det jo heller ikke. Han ble vel tross alt overveldet av trang til å finne dødsregalier nettopp fordi Voldemort ble det, og det var jo åpenbart riktig å ikke forfølge den impulsen. (…)

Joda. Og det er ikke meningen å fremstå som alt for negativ, men det er ofte lettere å hakke på det man irriterer seg over enn å skrive noe fornuftig om det som er bra, som jo er mye. Og jeg er nok litt på fordøyelsesstadiet fortsatt.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Du skulle nok ha skrevet den selv. (…)

Hvis jeg hadde fått like godt betalt som Rowling får, skal du ikke se bort fra at jeg hadde tatt i mot det tilbudet.

Ben "Ham Fisted Tales" Murphy

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Og det er ikke meningen å fremstå som alt for negativ, men det er ofte lettere å hakke på det man irriterer seg over enn å skrive noe fornuftig om det som er bra, som jo er mye.

Har aldri hørt om noe lignende før.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe jeg stusser litt ved:

Forbindelsen mellom Harry og Voldemort ble jo tydeligvis sterkere og sterkere etter hvert som de knertet horcrux etter horcrux. Men er det ikke rart at Voldemort tilsynelatende ikke merket noe til det selv? I bok fem var han jo fullt klar over forbindelsen, forsøkte å utnytte den, og stengte den så av. I denne boka, derimot, hadde jo Harry full innsikt i alle Voldemorts raserianfall, noe som var en stor fordel for ham, mens Voldemort verken så ut til å være klar over det eller gjorde noe for å stoppe det.

Jeg syntes ikke at dette var så veldig rart jeg, fordi Voldemort var en arrogant, selvsentrert dust. Han stolte ikke på noen, ville ikke være avhengig av noen, karakteren hans ville ikke sett nytten av å utforske Harrys hode nå etter at han hadde tatt makten, hadde seiret. Guttevalpen Harry Potter var ingen trussel for ham, det ble til slutt hans bane.

Ellers er jeg mye enig med Benmurphy, bortsett fra at jeg også like epilogen. En veldig grei måte å sikre at der ikke kommer videre historier med trioen, samtidig som at hun serverer noen nye karakterer som eventuelt kan brukes til fremtidige historier om Hogwarts.

Jeg ble ferdig i går ettermiddag, driver fortsatt å fordøyer.