Et godt eksempel på fattigdom?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes tråder om verdig fattigdom her på FP er ganske kvalmende.

Her i forumet synes man ikke en fylletur til syden er særlig dyrt for en unge på 17 år som betaler av egne midler.
Tråder om gavenivå til jul, bursdager og konfirmasjoner er også til å bli matt av.

Jeg er sjeleglad for at jeg så langt i livet har vært nødt til å snu hver eneste krone, selv om det i perioder har vært tøft.
Hadde jeg virkelig spart til en eneste sydentur og møtt denne fordømmelsen.

Jeg kjenner familier med virkelig dårlig økonomi og får vondt i magen av å lese sånne tråder på Fp. Er det en ting jeg virkelig unner de ungene så er det en ferietur som er litt på linje med det andre ungdommer opplever. Lett å si at det er såå kos med telttur i skogen når man har mulighet til både sydenturer og annet ganske jevnt.

Jeg gadd ikke å lese hele tråden, men dette måtte jeg kommentere. Spørsmålet i HI er om det å bruke alle pengene sine på å reise til Syden er et godt eksempel på fattigdom. Siden jeg var godt over 20 før jeg så en palme "live" første gang (mine foreldre hadde aldri råd til sydenturer) og mine barn var langt eldre enn de fleste jevnaldrende før de fikk reise til Syden (vi hadde heller ikke råd, og ikke fordi vi hadde kjøpt oss hytte og bil, det hadde vi heller ikke...) sliter jeg litt med å tenke "stakkars deg, det må være vondt å være fattig", når jeg leser denne artikkelen. Det er ikke det samme som at jeg ikke forstår at det er vondt å være den mammaen som aldri har råd til en kul ferie for barna sine, den som dropper middag selv for at ungene skal ha med seg bursdagsgave, eller at jeg ikke forstår at man noen ganger tar dumme valg for å prøve å være som alle andre. Jeg synes likevel det er stor forskjell på en sydentur og det å dra på Peppes, hvis du skjønner. Det er nemlig ikke slik at alle i Norge har råd til utenlandsturer på ethvert tidspunkt i livet.
Og så blir jeg grinete når du påstår at de som stiller spørsmålstegn ved denne sydenturen er de samme som mener det er greit at syttenåringer reiser til Kos og drikker seg fra sans og samling- så lenge de har råd til det. Eller at det er helt OK at 12-åringer får Iphone X (eller hva det nå heter)- så lenge de har råd til det. Begge deler er problematisk, både fordi det setter en standard for hva som er greit/normalt av forbruk hos unge mennesker, og selvsagt også av miljøhensyn. Konkluskonen må vel bli at det faktisk går an å stusse på at man bruker alle pengene sine på en ferie, uten at man er en sterk tilhenger av uviettig pengebruk fra de som faktisk har råd sin side.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Så om man må ta opp lån for å kjøpe seg HYTTE er man ikke rik?
Jøss.

Dette "jøsser" jeg også over. Jeg blir jevnt og trutt småkvalm når rimelig stappmette folk som meg selv kokketerer med hvor "fattige" de er når de har både hus, hytte, bil og båt. Jeg har f.eks en venninne som er litt misunnelig av seg, og som lett kan komme med kommentarer som "å, har du vært på kino? Det er det lenge siden jeg har vært, vi har har ikke råd til å gå så ofte på kino hjemme hos oss" . Vel, når du har to eiendommer og to biler heter det at du ikke prioriterer kinobesøk, ikke at du ikke har råd.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Enig i mye av dette. Bortsett fra at det ikke handler om manglende raushet når man stiller spørsmålstegn ved at "jeg ble blakk midt under sydenturen" ikke er det beste eksempelet på fattigdom, heller ikke på relativ fattigdom, mener jeg.